Snart er middelklassen asiatisk

Det viser en internasjonal gjennomgang av tall på kjøpekraft som tenketanken Brookings Institution har gjort. Den globale middelklassen er definert som husholdninger som har mellom 11 og 100 dollar til forbruk per dag. Inntekten er justert for forskjeller i kjøpekraft fra land til land.

"Vi er vitner til den raskeste utvidelsen av middelklassen som verden noen gang har sett", skriver forfatter av rapporten Homi Kharas som er senior fellow ved Brookings og har flere tiår i Verdensbanken bak seg. Kharas skrev også den forrige rapporten om den globale middelklassen i 2010.

Hovedfunn i årets rapport tegner et bilde av en verden som er blitt mye likere. I 2016 tilhørte 3,2 milliarder mennesker middelklassen. Det er 500 millioner flere enn Kharas selv forventet da han lagde den forrige rapporten i 2010.

Med dagens vekst tar rundt 140 millioner mennesker skrittet over i middelklassen hvert år. Og allerede innen 2020 vil over halvparten av verdens befolkning kunne omtales som middelklasse.

En slik enorm mengde med mennesker som plutselig får nye behov fører allerede til store omveltninger.

For det første vokser det frem et enormt marked. Kharas anslår at middelklassen brukte 35.000 milliarder dollar i 2015 (kjøpekraftsjustert). Det er om lag 1/3 av totalen i den globale økonomien. Innen 2030 tror han dette beløpet kan være nær doblet.

Todeling

Samtidig viser beregningene at 90 prosent av de neste en milliard mennesker som trer inn i denne politisk avgjørende klassen vil komme fra Asia. Faktisk kan nesten hele veksten knyttes til to land alene: Kina og India.

Ifølge forskeren Raj Desai er India i dag rikere enn enn Tyskland var på 1880-tallet da landet innførte de første reformene på det som i dag er blitt til velferdsstaten. 

Imens raser debatten om hva som har skjedd med den stagnerende middelklassen i Europa og USA. Om det er utflytting av arbeidsplasser, automatisering eller andre grunner, har man fortsatt ikke konkludert med, men tallene viser i hvert fall at jobbveksten er sterkest for de gruppene av arbeidstakere som kan plasseres under og over middelklassen.

Utfordring for miljøet

Uten store teknologiske fremskritt vil fremveksten av den globale middelklassen medføre store utfordringer for klimaet. Kharas peker på at det at velstand ofte medfører tilstrømming til byene, hvor folk i snitt lever mer klimavennlig, kan demme opp for noe av trykket, men ikke på langt nær alt.

Får færre barn

Middelklassen har historisk investert tungt i barnas utdanning. Det har ofte medført at barnekullene går ned. Kharas peker på at lavere befolkningsvekst også har en fordel for klimaet.

Middelklassen og demokrati

En skoleretning innen statsvitenskapen sier at når folk få mer ressurser får de også et større behov for å forvalte disse ressursene og det gir grobunn for solide institusjoner i samfunnet. Dermed skulle fremveksten av en stor middelklasse i verden medføre en mer stabil verden.

Det tror ikke nødvendigvis Kharas. Han skriver at det i dag finnes lite bevis for at en voksende middelklasse skaper press i retning av mer demokratisk styresett eller bedre institusjoner.

Tvert i mot frykter Kharas økende frustrasjon som følge av at landene hvor middelklassen vokser frem ikke vil være i stand til å levere de tjenestene som folk etter hvert vil kreve, som et velfungerende helsevesen og utdanning for alle. I hvert fall ikke uten å heve skattene ganske markant.

Ifølge forskeren Raj Desai er India i dag rikere enn enn Tyskland var på 1880-tallet da landet innførte de første reformene på det som i dag er blitt til velferdsstaten. Indonesia er rikere enn USA var i 1935 da landet innførte Social security. Og Kina er rikere enn Storbritannia var i 1948 da landet innførte NHS, som gir gratis helsevesen til alle. Likevel har ingen av disse landene tatt likende politiske skritt i retning av en velferdsstat.

Kharas spår at en av fremtidens største mulige vendepunkt blir om Kina og India vil være i stand til å klare denne overgangen. Det står mye på spill.