Slår alarm om ineffektiv effektivisering

Det skriver Dagsavisen i dag.

• Vi er bekymret for manglende effektivisering og gevinstrealisering.
• Vi ser at FHI har hatt en økt ressursbruk fordi saksbehandling er mer omfattende og tidkrevende.
• Vi bruker mer tid internt på operative ting.
• Tjenestene er betydelig dyrere.

Dette er noe av det Folkehelseinstituttets direktør Camilla Stoltenberg påpeker i et brev til Helse- og omsorgsdepartement som Dagsavisen omtaler i dag. 

Camilla Stoltenberg har tidligere uttalt seg kritisk til regjeringens stadige forsøk på å effektivisere offentlige etater.

– Vi blir framstilt som om vi sitter passivt og mottar penger fra staten, sier Stoltenberg. Hun er lei av at ledende politikere snakker om offentlige etater som et byråkrati som vokser og vokser og må temmes, sier hun i et intervju med Dagens Perspektiv i mars i år.

Vi blir framstilt som om vi sitter passivt og mottar penger fra staten

Omstridt reform

Hensikten med Avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen (AEB-reformen) er å bidra til økt produktivitetsvekst, nødvendig omstilling og effektivisering i offentlig sektor.

Fra 2015 skulle driftsbudsjettene til alle offentlige virksomheter reduseres med 0,5 prosent i året.

I forbindelse med statsbudsjettet for 2015, begrunner regjeringen reformen slik:

«Reformen innebærer at deler av gevinstene fra mindre byråkrati og mer effektiv bruk av pengene overføres i de årlige budsjettene til fellesskapet. For å oppnå en varig effekt må tiltakene være en del av en planlagt prosess. Regjeringen vil derfor la dette inngå som en fast del av budsjettarbeidet framover».

I 2015 sparte staten 1,4 milliarder kroner ved å kutte i driftsbudsjettene på denne måten.

Denne effektiviseringsmodellen er ikke unik for Norge. Både Danmark, Sverige og Finland har lignende ordninger. Hensikten med å la den enkelte etat selv bestemme hvor og hvordan kuttene skal skje, handler om at den som sitter nærmest, best vet hvor prioriteringene kan gjøres.

Men ifølge en rapport fra tankesmien Agenda er det ikke alltid forutsigbarhet i disse kuttene. En åpenbar årsak er at kuttprosenten har økt hvert år siden 2015, for å få budsjettforhandlingene med samarbeidspartiene KrF og Venstre til å «gå opp».

I budsjettet for 2015 endte kuttene på 0,6 prosent etter forhandlinger med samarbeidspartiene. I 2016 ble det 0,7 og i 2017 stanset de på 0,8 prosent. Resultatet for 2018-budsjettet endte med 0,7 prosent etter at budsjettforhandlingene med KrF og Venstre kom i havn denne uken.

Ineffektive omorganiseringer

Camilla Stoltenberg er i brevet til departementet også kritisk til omorganiseringene i de ulike offentlige helseetatene som regjeringen har satt i gang, skriver Dagsavisen videre. I februar i fjor varslet regjeringen om «etablering av konsernmodell for administrative tjenester i helseforvaltningen.»

I praksis medførte dette blant annet:

• Etablering av et tjenestesenter i Norsk Helsenett med ansvar for sentrale funksjoner som anskaffelser, IKT og informasjonsforvaltning/arkiv.
• Etablering av sentrale HR-funksjoner i Helsedirektoratet.
• Overføring av funksjoner for lønn, regnskap og reiseadministrasjon til Direktoratet for økonomistyring (DFØ).

«DFØs løsning virker å gi mindre digitalisering av arbeidsprosesser enn den løsningen instituttet hadde tidligere», heter det blant annet i brevet Stoltberg har sendt til departementet.

Om samarbeidet med Norsk Helsenett (NHN ) sier hun rett ut at «tjenestetilbudet fra NHN generelt er dårligere, vi har mistet noe fleksibilitet, det er større avstand og vi bruker mer tid internt på operative ting. I tillegg er tjenestene betydelig dyrere».

Helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) ser ifølge Dagsavisen ingen grunn til å endre konsernmodellen til tross for Folkehelseinstituttets dårlige erfaringer.

– Jeg mener det er for tidlig å trekke noen konklusjoner om effekten av konsernmodellen etter bare 10 måneders drift, skriver Høie i en epost til Dagsavisen.