Fattigdom i Norge handler ikke nødvendigvis om hungersnød eller mangel på husly. Det er fattigdom i Norge å ikke kunne være med på det andre er med på, ikke ha råd til å gå i bursdager, dra på ferie eller delta i andre sosiale aktiviteter.
NTB-scanpix.
Risiko for mer barnefattigdom i Norge
– Hensikten er å sette søkelyset ikke bare på allerede eksisterende fattigdom, men også på risikoen for at den skal øke. Det er snakk om ganske stor gruppe barn som er i faresonen, sier fagansvarlig Ivar Stokkereit i UNICEF til NTB.
Barnefattigdommen i Norge har allerede økt og er tre ganger så høy som i 2001, viser tall fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. UNICEF har analysert de risikofaktorer som yrkestilknytning, sosialhjelp, uførepensjon, stønadsavhengighet, eneforsørgere og vedvarende lav inntekt – og rangert kommunene.
– Det er ikke slik at en økt risiko betyr at veldig mange sliter med dårlig råd, men det er indikatorer som viser at kommunene bør ha oppmerksomhet rundt dette. Det er viktig å komme inn tidlig, sier Stokkereit.
Han trekker fram at fritidstilbud må være tilgjengelige for alle og at man forhindrer frafall i skolen.
– Dessverre har trenden for eksempel vært at fritidsklubber i storbyer legges ned og at det ikke er nok helsesøstre til å plukke opp dem som sliter i skolen, sier han.
Allerede høyt
Blant landets kommuner er det åtte som havner helt på bunn i rangeringen, som er med tall fra 2015. Alle disse ligger allerede over gjennomsnittet i landet for registrert barnefattigdom og har altså høyest risiko for økning. Fire av disse kommunene ligger i Hedmark, tre i Troms og den siste i Telemark.
– Det er ikke alltid så lett å si hva som er årsaken til at disse skal være mer utsatt. Det sentrale spørsmålet er om de er klar over risikoen og hva de gjør for å forebygge barnefattigdom, sier Stokkereit.
Fylkesrådsleder i Hedmark fylkeskommune Per-Gunnar Sveen (Ap) forsikrer at de er klar over de demografiske utfordringene i Eidskog, Grue, Våler og Åsnes.
– Plassering på rangeringen er ikke akkurat det viktige i denne saken, men å demme opp for den risikoen som faktisk er til stede. Spesielt på utdanningsområdet er det blitt satset sterkt. Gjennomføringsgraden og resultatutviklingen i videregående skole har vært veldig positiv, sier Sveen.
Barnefattigdomsrisiko i store kommuner
Rangering av kostragruppe 13 pluss storbyene Oslo, Bergan, Trondheim og Stavanger. De 50 største i landet. 1 er lavest risiko, 5 er størst.
1. Sola, Rogaland og Bærum, Akershus 1,0 (Topp 25 i landet)
3. Asker og Oppegård, Akershus 1,2 (Topp 25 i landet)
5. Nittedal, Akershus, og Røyken, Buskerud 1,3 (Topp 25 i landet)
7. Askøy, Hordaland, og Ålesund, Møre og Romsdal 1,5
9. Molde, Møre og Romsdal, og Sandnes, Rogaland
11. Lier i Buskerud, Lillehammer i Oppland, Fjell og Bergen i Hordaland og Stavanger i Rogaland 1,8
16. Tromsø i Troms, Stjørdal i Nord-Trøndelag, Lørenskog og Ski i Akershus og Trondheim i Sør-Trøndelag 2,0
21. Bodø i Nordland 2,2
22. Kongsberg i Buskerud 2,3
23. Ullensaker i Akershus 2,5
24. Haugesund i Rogaland og Grimstad i Aust-Agder 2,7
26. Skedsmo i Akershus og Rana i Nordland 2,8
28. Nøtterøy i Vestfold og Eidsvoll i Akershus 3,0
30. Tønsberg i Vestfold, Kristiansand i Vest-Agder og Kristiansund i Møre og Romsdal 3,2
33. Steinkjer i Nord-Trøndelag og Harstad i Nordland 3,3
35. Nedre Eiker og Ringerike i Buskerud 3,5
37. Oslo, Porsgrunn i Telemark, Larvik i Vestfold, Gjøvik i Oppland og Ringsaker i Hedmark 3,7
42. Horten i Vestfold og Hamar i Hedmark 3,8
44. Drammen i Buskerud 4,0
45. Elverum i Hedmark og Sandefjord i Vestfold 4,2
47. Arendal i Aust-Agder og Skien i Telemark 4,5
49. Fredrikstad og Halden i Østfold 4,7 (Bunn 25 i landet)
51. Sarpsborg og Moss i Østfold 4,8 (Bunn 25 i landet)
Storby-utfordring
Blant de 50 største kommunene i landet, er det fire Østfold-kommuner som kommer dårligst ut. Moss, Halden, Sarpsborg og Fredrikstad har også en høy andel barn i fattigdom allerede.
– Østfold har vært industrifylke i århundrer, med sosial arv av lavere utdanning og sysselsetting, så det ligger i noen grad bak, sier kommunalsjef for seksjon for utdanning og oppvekst, Arne R Olsen i Fredrikstad.
Han lover at de setter inn tiltak, særlig innen folkehelse og utdanning. Rådmann i Moss, Bente Hedum, er heller ikke overrasket over at Østfold-kommunene har høy risiko for barnefattigdom. Moss bruker befolkningsstatistikken for å definere tiltak for å redusere risikoen, som prosjektet «Helhetlig oppfølging av lavinntektsfamilier».
Vaksine
Onsdag stiller barne- og familieminister Solveig Horne til debatten «Barnefattigdom i Norge – hva er riktig medisin?". Stokkereit i UNICEF er opptatt av vaksinasjon – altså forebygging, i tillegg til medisinering.
– Det vil koste mye å styrke bredt alle tjenestene, skole, nav, helsetjenester, barnehage. Men det er en investering som vil lønne seg på sikt, disse innbyggerne vil ha det bedre og den samfunnsøkonomiske fortjenesten er stor, sier Stokkereit.
- Å vokse opp i husholdninger med inntekt under 60 prosent av medianinntekten defineres som barnefattigdom.
- Fattigdom i Norge er ikke ren mangel på mat, klær og husly, det handler også om å mangle muligheter for å delta sosialt, på lik linje med resten av samfunnet.
- I 2015 var det rundt 98.000 barn, 10 prosent av barna i Norge, som levde i fattigdom.
- Kraftig inntektsutvikling der forskjellene i samfunnet øker, øker også risikoen for mer barnefattigdom
- At flere enn før skiller seg eller lever som eneforsørgere øker også risikoen for at barn vokser opp i fattigdom
- Risiko for barnefattigdom er også større i småbarnsfamilier, barnerike familier, personer/familier med innvandrerbakgrunn, sosialhjelpsmottakere og ulike trygde- og stønadsmottakere
- Lav inntekt i over tre år er en hovedfaktor for å havne under fattigdomsgrensa.
- Når det blir flere med lav inntekt i en kommune, burde det ideelt sett demmes opp for ved å bruke mer penger per barn i kommunen til flere ansatte i forebyggende helsetjenester, men slik er det ikke.
(Kilder: UNICEF, barnefattigdom.no, Fafo og Statistisk sentralbyrå (SSB))
