Regjeringens introduksjonsprogram fungerer for menn, ikke kvinner
Kun halvparten av kvinnene er i arbeid eller utdanning ett år etter endt introduksjonsprogram. Menn har derimot større sjanse for å være i arbeid eller utdanning enn kvinner, og yngre gjør det bedre enn de eldre. Det skriver SSB i en analyse torsdag.
Yngre deltakere, og da særlig menn under 30 år, når regjeringens målsetting om at minst 70 prosent av de tidligere deltakerne skal ta del i arbeids- og utdanningsmarkedet.
– At unge menn kommer raskere i jobb kan ikke forbause noen. De fleste kommer fra land der kvinners yrkesdeltakelse er mye lavere enn i Norge. Det tar tid å endre kjønnsroller mønster og gi kvinner både mot, tro på seg selv og nok utdanning, sier Karin Andersen, stortingsrepresentant SV.
Hun husker selv den tiden i Norge da man ble ansett som en dårlig mor hvis du var i lønnet arbeid.
– Vi glemmer fort i dette landet, understreker hun.
Spørsmålet er da, er introduksjonsordningen veien til en vellykket integrering?
I 2005 deltok i overkant av 8.000 innvandrere i introduksjonsordningen. I 2016 var det 24.000 deltakere, en nær tredobling av antall deltakere.
Antallet programdeltakere har økt i takt med at det har kommet flere flyktninger til Norge. Tallene inkluderer alle som har deltatt i introduksjonsprogrammet i løpet av året.
De fleste er med i programmet i flere kalenderår. De siste årene har det vært 3.000-4.000 personer som har gått ut av programmet.
I 2006 ble det utbetalt nær 3 milliarder kroner i integreringstilskudd. I 2016 har dette økt til nesten 10 milliarder kroner, året da rekordmange flyktninger ble bosatt i kommunene som følge av de store asylankomstene i 2015.
Menn gjør det best
Ett år etter endt introduksjonsprogram er seks av ti tidligere deltakere enten i arbeid og eller i utdanning. Målsettingen til regjeringen er at minst 70 prosent av de tidligere deltakerne skal ta del i arbeids- og utdanningsmarkedet.
58 prosent var i arbeid og utdanning i 2015, mens andelen har ligget jevnt på om lag 60 prosent de foregående årene.
Yngre deltakere, og da særlig menn under 30 år, når målsettingen. SSB peker på at jo eldre de tidligere deltakerne er, jo færre er i arbeid eller utdanning etter at de har gått gjennom introduksjonsprogrammet.
– Denne undersøkelsen illustrerer at man ikke kan ha et standardisert opplegg for integrering. Det må være individuelle tilpasninger, og ordningene bør være arbeidsrettede. En må ta utgangspunkt i hver enkelt persons forutsetninger og interesser, og legge et løp for kvalifisering og på sikt fast jobb i Norge, sier Mari Seilskjær, politisk rådgiver i Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS).
En del av forklaringen er at yngre i større grad enn eldre er i utdanning. I løpet av de neste fem årene blir noen flere sysselsatt og noen færre er i utdanning.
Menn har større sjanse for å være i arbeid eller utdanning enn kvinner, og yngre gjør det bedre enn de eldre.
Halvparten av kvinnene når målet
Kun halvparten av kvinnene er i arbeid eller utdanning ett år etter endt introduksjonsprogram.
De yngste kvinnene gjør det bedre enn de som er noe eldre. Ser man på hva de gjør i de fem årene etter endt program, finner SSB at noen flere er i arbeid og noen færre er i utdanning etter hvert som årene går.
- LES OGSÅ: Slik påvirker digitalisering innvandring
Norske kvinner er på verdenstoppen i sysselsetting. Mange innvandrerkvinner kommer fra land der kvinners deltakelse i arbeidsmarkedet er vesentlig lavere.
Å jobbe mye mer med dette for kvinnene er viktig
– En kvinne med ansvar for mange barn må støttes ekstra slik at de ikke dropper ut. Trygg barnehage, SFO og hjelp til å organisere hverdag så en får gjennomført introordningen er viktig, sier Andersen.
Hun peker på at noen kommuner, som Sunndal, er veldig gode på dette.
– Hverdagslivet i Norge er så annerledes for den som har ansvar for familie for de fleste at det må læres. Veien fram kan være lang og da trengs trygg, tydelig og tolmodige oppbacking og opplæring. Kobling mot jobb er viktig og kan bidra til at flere blir boende, sier hun.
Normen og målet er at alle skal være i arbeid i Norge. Deltakelse i yrkeslivet blir derfor sett på som selve målet for god integrering. Myndighetene har derfor et uttrykt ønske om at flere innvandrerkvinner går ut i jobb.
– Å jobbe mye mer med dette for kvinnene er viktig. Igjen må vi huske på at tradisjonelle kjønnsrollemønster om hvem som er hovedforsørger og hvem som må sikres jobb først nok henger igjen også i den norske befolkningen, så at det tar en generasjon å endre dette hos noen av flyktningene, kan ikke forbause noen, sier Andersen.
Mer arbeidsrelaterte tiltak
Nestleder i KrF, Olaug Bollestad, syns det er gledelig og verdt å framheve at regjeringen har nådd målene for introduksjonsordningen når det gjelder menn, og understreker at en relativt høy andel kommer over i jobb eller utdanning.
– Samtidig understreker resultatene av undersøkelsen viser at det er behov for økt satsing og politisk prioritering for å hjelpe innvandrerkvinner inn i arbeid og utdanning, sier Bollestad.
KrF mener Norge bør satse på langt flere arbeidsrelaterte tiltak, der man er i arbeid i en offentlig eller privat bedrift i løpet av introduksjonskurset. Undersøkelsen viser også langt bedre resultat for de som har vært i kontakt med arbeidslivet under introduksjonsperioden.
– Jobbsjansen er et veldig godt tiltak i så måte - og bør utvides, sier hun.
– Starter altfor sent
I dag lever mange flyktninger lever lenge i passivitet i mottak mens de venter på svar på asylsøknaden, med redusert norskundervisning og uten mulighet til å jobbe. Det er først etter at de har fått oppholdstillatelse at de kan begynne på introduksjonsprogrammet.
– Integreringsprosessen starter altfor seint. Usikkerhet og venting bryter folk ned, det er en unødvendig integreringshindring, sier Seilskjær.
Det er nå startet opp integreringsmottak som gjelder for en liten gruppe på 500 mennesker. Opplegget der er tilpasset den enkelte asylsøker, mer forpliktende og arbeidsrettet, og med tettere oppfølging.
– Vi mener innholdet er fornuftig, men at det er lurere å satse på breddetiltak i alle mottak fra en tidlig fase. Vi frykter at de nå bruker ressursene på dem som mest sannsynlig ville klart seg selv uansett. Et flertall av asylsøkerne skal bli, og hovedpoenget må være at så mange som mulig av dem settes i stand til å delta og bidra i det norske samfunnet, sier NOAS-rådgiveren.
– Regjeringen har sviktet
Stortingsrepresentant Andersen er enig med NOAS om at Introduksjonsordningen må differensieres mye mer ut fra individuelle forutsetninger og at rettighetene til å fullføre nødvendig utdanning må styrkes.
Kravene til kvalitet i oppleggene må styrkes og det må utarbeides metode verktøy som kommunene kan bruke slik at det ikke blir tilfeldig hvordan ordningen gjennomføres, mener hun.
– Det vil hjelpe kvinnene. Vi må sikre at det blir mulig å kombinere introduksjonsordningen med fagbrev, slik SV har foreslått, sier Andersen.
Et av tiltakene hun mener på styrkes og utvides er «Jobbsjansen».
– Der har regjeringen sviktet. De har begrenset deltakergruppen. Isteden burde de utvidet og gitt kvinner som ikke er i jobb, en lavterskel intro og hjelp og dytt videre. Det må bli slutt på at regjeringsmedlemmer snakker så stygt og negativt om flyktninger og asylsøkere, at en kan få inntrykk av at de er både farlige og late. Hvilken arbeidsgiver vil da tørre å ansette? Hvilke kollegaer vil åpne opp og gi vedkommende en mulighet, når regjeringen og særlig FrP får det til å høres ut som om det er noe som har rammet oss, sier Andersen.
Hun mener man må slutte å snakke ned, men snakker folk opp og se på det som viktige ressurser.
Landbakgrunn og utdanning spiller inn
Flyktningankomstene til Norge blir preget av de globale flyktningstrømmene. Somaliere og eritreere har vært den største deltakergruppen siden ordningen startet.
Flyktninger fra Syria har deltatt i programmet fra 2013 og er i dag en av de store innvandrergruppene i introduksjonsprogrammet.
Hvert år gjør deltakere fra Eritrea og Etiopia det bra på arbeids- og utdanningsmarkedet, mens deltakere fra Somalia har lave andeler som går over i arbeid eller utdanning.
Andel sysselsatte blant de tidligere deltakerne i programmet øker med utdanningsnivå og det er en klar sammenheng mellom deltakelse i opplæring med en direkte tilknytning til en arbeidsgiver og graden av deltakelse i arbeidslivet året etter.
Blant de tidligere programdeltakerne jobber mange deltid. Mange finner arbeid innenfor helse- og sosialtjenester og rengjøring.
Personer som har kommet til Norge som asylsøkere, gjør det noe bedre på arbeids- og utdanningsmarkedet enn familiegjenforente og overføringsflyktninger.
Blir stående utenfor
Stadig flere kommuner tilbyr introduksjonsprogram. Jo lavere ledighet i kommunen der de tidligere deltakerne bor, jo høyere sannsynlighet for å være i arbeid eller utdanning.
Kommunestørrelse har også noe å si, og tidligere deltakere i kommuner med 2.000–10.000 innbyggere har høyere sjanse for å delta i arbeids- eller utdanningsmarkedet i etterkant av programmet.
Mange av innvandrerne flytter til en ny kommune etter at de har fullført introduksjonsprogrammet.
Å flytte til en annen kommune enn der man har deltatt i introduksjonsprogrammet, har vist seg å være negativt for kvinners deltakelse i arbeid og utdanning
Tidligere flyttet de fleste ett til to år etter bosetting. I de senere årene er det flest som flytter fire–fem år etter bosetting.
Flyttestrømmen går fra kommuner i nord og små kommuner i vest til kommuner i mer sentrale strøk, særlig det sentrale østlandsområdet, der Oslo er målet for mange.
Å flytte til en annen kommune enn der man har deltatt i introduksjonsprogrammet, har vist seg å være negativt for kvinners deltakelse i arbeid og utdanning.
En teori her er at kvinner ofte flytter med mennene sine som har fått tilbud om en jobb, skole eller studieplass i en annen kommune. Mennene blir da integrert, mens mange kvinner blir gående uten et passende tilbud, samtidig som de mister kontakten med kommunen som har fulgt dem opp gjennom introduksjonsprogrammet.
- Kommunene er ansvarlig for å tilby introduksjonsordningen til flyktninger som har rett og plikt til å delta. Milliarder blir årlig overført fra staten til kommuner som mottar flyktninger.
- Kommunene mottar integreringstilskudd fra staten, administrert av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi).
- Integreringstilskuddet skal dekke kostnader ved bosetting og kvalifisering til deltakelse i yrkeslivet og utdanning, og gis per flyktning som kommunen bosetter.
- Tilskuddet er ment å dekke kostnader ved introduksjonsprogrammet, introduksjonsstønad og andre utgifter som kommunene har i forbindelse med at de tar imot flyktninger, noe som også innebærer utvidelse av skoler, barnehager, helsetilbud, osv.
