Regjeringens innbitte kamp for å verne om EØS-avtalen
Det var rett før jul at statsminister Erna Solberg byttet ut den relativt usynlige Elisabeth Aspaker, som uansett lenge hadde søkt seg til en ny stilling som fylkesmann i Trom før hun fikk ansvaret for Norges forhold til Europa.
Siden har Bakke-Jensen tydeligvis satt seg som mål å forsvare EØS-avtalen så ofte og så tydelig som det lar seg gjøre i dagens Norge.
Selv har EU-ministeren sagt at han mener vi har debattert EØS-avtalen altfor lite.
– Vi fremforhandlet den i 1992. Så hadde vi en folkeavstemning i 1994 der vi sa nei til å bli med i EU. Og etter det har vi egentlig bare levd med EØS-avtalen, sa han til NTB i januar.
Nå har tonen fått en annen låt. Fredag ble han igjen spurt av NTB om en kommentar, denne gangen om at Frp ventes å slå fast at deler av EØS-avtalen bør reforhandles.
– Å skulle reforhandle avtalen er et håpløst prosjekt, var svaret denne gangen.
At han er tydeligere nå, skyldes ikke bare at han har spilt seg varm. Spillet i kulissene om avtalens fremtid har myknet gjennom våren.
Skjønt det ser jo ut som det skyer til. Brexit preger fortsatt nyhetsbildet, og EØS-avtalens fremtid vil bli diskutert både på neste ukes LO-Kongress, på Frp-landsmøte og for ikke å snakke om rundt i distriktene. Også SV vil si opp avtalen.
Selv om LO-ledelsen har gjort sitt ytterste for å dempe gemyttene de siste månedene er det knyttet stor spenning til hva som faktisk kommer til å skje når kongressen sparkes igang neste mandag. Fellesforbund-veteran Boye Ullmann fortalte tidligere i år at man jobbet systematisk med å samle motstand mot avtalen blant medlemmene for å fremme et vedtak om en annen tilknytningsform.
– Skepsisen har økt, uttalte han til Dagens Perspektiv i januar.
En del av dette skyldtes betente arbeidslivssaker som blusset opp igjen etter Brexit, blant annet Holship-saken og ikke minst ESAs trussel om å kjøre prosess på saken om allmenngjøring i verftsindustrien - en viktig prinsippsak for arbeidstakerne.
Fikk roet gemyttene
Siden har regjeringen fått partene sammen og man er blitt enige om å utsette behandlingen av denne saken. Den offisielle grunnen er at man trenger mer tid til å vurdere konsekvensene. At man slipper å ha en upopulær avgjørelse klar til LO-kongressen er bare en bonus.
Likevel er det mye som tyder på at dette er en vinnersak for Bakke-Jensen og regjeringen. De har tatt ansvar for å forsvare selve symbolet på norske «globalister» - for å stjele et uttrykk fra Donald Trumps omdiskuterte og muligens falmende sjefsstrateg, Steve Bannon. I 2016 så det ut som en risikabel strategi å forsvare en såpass omdiskutert avtale inn mot et stortingsvalg.
Men idag, og kanskje særlig hvis globalisten Emmanuel Macron skulle vinne den andre valgomgangen i Frankrike, fremstår det som solid politisk håndtverk.
Kan tjene Ap
Høyre og Arbeiderpartiet spiller på lag i denne saken, og akkurat nå gjør Høyre grovarbeidet for Ap.
Professor Frank Aarebrot er soleklar på at omkamp om EØS er uaktuelt i en Ap-Sp-regjering - selv om Sp skulle få opp mot 15 prosent av stemmene i det kommende stortingsvalget. Men det er vanskelig for Støre å si det høyt akkurat nå.
Heller ikke Fafo-forsker Jon Erik Dølvik tror EØS-avtalen lever spesielt farlig lenger. Han var blant dem som så for seg at en kontroversiell avgjøring i verftsaken kunne bli krutt på LO-kongressen, men han mener situasjonen er mer dempet nå.
Ikke dermed sagt at EØS-motstand ikke er godt valgkampstoff.