Regjeringen vil ta to tredeler av klimakuttene nasjonalt

Fredag legger klima- og miljøministeren fram en stortingsmelding med regjeringens strategi for å nå klimamålene for 2030.

Der kommer det fram at ventede klimautslipp i Norge i årene som kommer, er langt høyere enn det nivået som vil bli tillatt hvis vi skal bli med i EUs klimaplan.

Klima- og miljødepartementet anslår at Norge må sørge for kutt på til sammen 30 millioner tonn mellom 2021 og 2030 for å komme ned på riktig nivå.

Helgesen går nå inn for å ta mesteparten av dette kuttet i Norge.

– Grovt sagt legger vi opp til å gjøre to tredeler av jobben hjemme, sier Helgesen til NTB.

Ikke-kvotepliktig sektor

Den nye strategien gjelder ikke-kvotepliktig sektor, det vil si den delen av klimautslippene som ligger utenfor EUs kvotesystem for bedrifter.

Strategien dekker dermed sektorer som transport, landbruk, avfall og bygg. Målet for 2030 er ventet å bli et kutt på 40 prosent sammenlignet med nivået i 2005.

EU vil trolig åpne for å la Norge hente mellom 5,5 og 11 millioner kvoter fra kvotesystemet for å kjøpe seg fri fra en del av kuttene. Den muligheten mener regjeringen at Norge bør benytte seg av.

Det som da gjenstår, er et behov for kutt på mellom 20 og 25 millioner tonn, akkumulert over hele perioden fra 2021 til 2030.

Tiltakene er allerede vedtatt

Helgesen mener hele kuttet på 20–25 millioner tonn klimagasser kan tas på hjemmebane.

– Denne strategien viser at vi virkelig har 2030-målene innen rekkevidde. Det er en strategi som legger hovedvekten på tiltak i Norge, sier han.

Klimaministeren foreslår ikke nye tiltak for å nå målet. Tvert imot viser Miljødirektoratets beregninger at det kan nås ved at Norge ganske enkelt gjennomfører den politikken som allerede er vedtatt.

De viktigste grepene ligger innenfor transportsektoren:

• Alle nye personbiler og lette varebiler må være utslippsfrie fra 2025.
• Andelen biodrivstoff må trappes opp til 20 prosent i 2020.
• Persontransporten med bil kan ikke øke i byområder.

– Det er ikke så mange nye politiske satsingsområder som trenger å identifiseres. Det handler om å sørge for at vi følger opp målene vi allerede har satt, sier Helgesen.

Stor usikkerhet

Høyre-statsråden understreker at tallene i stortingsmeldingen må tas med en klype salt. Det skyldes ikke bare at det er usikkerhet knyttet til effekten av ulike tiltak, men også at det ennå ikke avklart nøyaktig hvor strengt utslippsmålet vil bli for Norge.

– Vi skal komme tilbake til Stortinget når EU-prosessen er ferdig. Den tar lenger tid enn vi trodde. Likevel har vi konkludert med at vi syns vi vet nok, både om hva vi kan vente, og om hvor mye vi må kutte i Norge framover, til at vi kan legge fram en strategi, sier klima- og miljøministeren.

– Dette blir en slags løypemelding, sier han.

Det blir opp til det neste Stortinget å ta stilling til om strategien er den riktige.