Regjeringen justerer kursen for oljefondet

Statsminister Erna Solberg (H) og finansminister Siv Jensen (Frp) presenterte nyhetene på en hastig innkalt pressekonferanse torsdag ettermiddag.

– Regjeringen vil foreslå for Stortinget at aksjeandelen i fondet økes til 70 prosent. Regjeringen vil også foreslå at det fra nå av legges til grunn en forventet realavkastning av fondet på 3 prosent, mot tidligere 4 prosent. Dette tallet har en sentral plass i retningslinjene for finanspolitikken, skriver Finansdepartementet i en pressemelding.

Regjeringen understreker at den ikke endrer handlingsregelen som ligger til grunn for finanspolitikken, men peker samtidig på at bruken av olje- og fondsinntekter over tid skal følge realavkastningen i oljefondet.

I praksis vil torsdagens forslag likevel trolig bli oppfattet som en justering av handlingsregelen.

Derfor tilpasser vi nå kartet etter terrenget og foreslår å nedjustere anslaget på forventet realavkastning til 3 prosent

Forslagene vil bli lagt fram i stortingsmeldingen om Statens pensjonsfond utland, eller oljefondet, 31. mars.

Handlingsregelen ligger fast

Både Erna Solberg og Siv Jensen understreker at forslaget om en forventet avkastning i oljefondet på 3 prosent ikke betyr en endring av handlingsregelen.

– Handlingsregelen er et fleksibelt instrument. I år bruker vi noe mer penger, men vi endrer ikke på prinsippene som har ligget der siden 2001, sa statsminister Erna Solberg på pressekonferansen med finansminister Siv Jensen torsdag ettermiddag.

–Alle prinsipper om handlingsregelen ligger fast, framholdt Solberg og la til at bruken av oljepenger i statsbudsjettet for 2017 tilsvarer akkurat 3 prosent av fondet.

Også Siv Jensen var tydelig på at handlingsregelen fortsatt ligger fast, og at den sier at bruken av fonds- og oljeinntekter over tid skal følge oljefondets realavkastning:

– Avkastningen kan bli vesentlig lavere eller vesentlig høyere i enkelte år, sa Jensen og understreket at ved store endringer i fondskapitalen skal bruken fordeles over flere år.

– Vi har allerede tilpasset oss at avkastningen har blitt mindre enn 4 prosent, påpekte hun.

Da handlingsregelen ble lansert i 2001, var oljefondets forventede realavkastning på 4 prosent, men de senere årene har realavkastningen vært lavere. Solberg-regjeringen har i sine siste budsjetter brukt under 3 prosent av oljefondets avkastning. Men oljepengebruken har likevel økt kraftig, blant annet på grunn av fondets voldsomme vekst.

Det offentlig oppnevnte Mork-utvalget anslo at avkastningen på oljefondet vil ligge på 2,3 prosent de neste 30 årene. Også Norges Bank anslår en avkastning på under 3 prosent fremover.

– Det må vi ta innover oss. Derfor tilpasser vi nå kartet etter terrenget og foreslår å nedjustere anslaget på forventet realavkastning til 3 prosent, sier Jensen.

Mer aksjer

Hvor stor andel av oljefondet som kan investeres i aksjer, har også vært et diskusjonstema.

Regjeringen legger nå opp til å øke aksjeandelen for oljefondet fra 62,5 til 70 prosent.

– Aksjer har høyere forventet avkastning enn obligasjoner, og vil derfor i større grad bidra til målet om at fondet skal ha størst mulig kjøpekraft. Samtidig har aksjer høyere risiko. Når regjeringen nå legger opp til å øke aksjeandelen, er det på bakgrunn av en samlet vurdering av rådene vi har mottatt, sier Jensen.

Aksjer har høyere forventet avkastning enn obligasjoner

Oljefondet har i dag en verdi på omkring 7.500 milliarder kroner.

Advarsler

Et stadig større uttak fra oljefondet har fått mange økonomer til å slå alarm om at oljepengebruken har nådd et for høyt nivå. Hovedinnvendingen er at det blir vanskelig å stramme inn pengebruken senere.

Regjeringen forsvarer imidlertid oljepengebruken, som i år ligger på over 225 milliarder kroner, med at det er en nødvendig stimulering av en økonomi som er rammet av oljeprisfall og svikt i oljeinvesteringene.

– I møte med oljeprisfallet har regjeringen de siste årene brukt finanspolitikken aktivt for å støtte opp under aktivitet og sysselsetting, og for å motvirke arbeidsledighet, sier Jensen.

Hun varsler at skattekutt for å skape vekst og satsing på kunnskap, forskning og infrastruktur må stå sentralt også i årene fremover.