Erna Solberg og resten av Høyre/Frp-regjeringen har iverksatt en stor reform for avbyråkratisering i offentlige virksomheter. Men de har ingen systemer som dokumenterer effekten av reformen.
NTB scanpix
Regjeringen dokumenterer ikke effektene av egen reform
Virkningene av den blå-blå regjeringens store avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform (ABE-reformen) er så langt usikre.
Som Dagens Perspektiv dokumenterte i mars har det blitt 2710 flere statsansatte med Høyre og Frp i regjering. Blant annet har Politidirektoratet blitt kritisert for sitt oppblåste byråkrati.
Samtidig skriker norske domstoler varsko. Deres driftsbudsjetter holder knapt nok til husleie og lønn. Det fører til at viktige stillinger i den norske rettsapparatet forblir åpne etter hvert som de blir ledige.
- LES OGSÅ: Domstolene vil ha fritak fra avbyråkratisering
- LES OGSÅ: – Regjeringens forslag går på innholdet og kvaliteten løs
På spørsmål fra Stortingets justiskomité om hvilke «positive og negative effekter per år, og forventet effekt» for inneværende år reformen har gitt og vil gi, svarer justis- og beredskapsdepartementet følgende:
«ABE-reformen ble innført i 2015. Formålet med reformen er å intensivere effektiviseringen av statlige virksomheter. Regjeringen forutsetter at alle statlige virksomheter gjennomfører tiltak for å bli effektive Det er den enkelte etat som vet hvor innsparingsmulighetene er og må gjennomføre de konkrete tiltakene.
Reformen følges imidlertid ikke av et system for rapportering, og vi kan derfor ikke slå fast de direkte effektene av de gjennomførte tiltakene.»
Spørsmålet ble stilt i sammenheng med behandlingene av Statsbudsjettet 2017 i desember i fjor.
Komitéens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet stiller seg svært kritisk til departementets svar.
«Det finnes altså ingen vurdering av konsekvensene, kontroll eller styringssystemer som følger opp en såpass omfattende budsjettmessig endring. Et mer passende navn på reformen ville vært ’sparetiltak’,» skriver de.
– De kan ikke dokumentere det, men de har stor tro på at slike generelle kutt kan bidra til økt effektivitet. Det er vanskelig for oss å forstå hvorfor de tror det. Vi vet jo at generelle ostehøvelkutt har lite å si for kvalitetsøkning, sier komitéleder Hadia Tajik til Dagens Perspektiv.
