Ønsker bedre praksisordninger for studentene

Tirsdag ble Kontaktkonferansen 2017 arrangert i Oslo.

Her møtte blant annet statsminister Erna Solberg og kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen lederne i utdanningsinstitusjonene i Norge.

Et av de gjennomgående temaene for årets konferanse var hvordan man sikrer kvalitet i høyere utdanning.

Solberg og Røe Isaksen la blant annet frem flere av tiltakene som kommer i den kommende stortingsmeldingen om høyere utdanning.

Representanter fra Arbeids- og sosialdepartementet, Hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede (UNIO), Norsk studentorganisasjon og Teknisk-naturvitenskapelig forening (Tekna) var alle enige om at de ønsket mer kontakt mellom arbeidslivet og studentene gjennom studieløpet..

Utforming av studieprogrammene

Det er ikke alltid gitt at man gjennom et studieløp møter arbeidslivet.

En av utfordringene er at studieløpene er ikke nødvendigvis er lagt opp slik at det er mulig å ha et praksisopphold ute i arbeidslivet.

– Hvis vi får mer samarbeid og kopling mellom arbeidslivet og studieprogrammene,  kan man se på mange ulike muligheter. Det er ingen fasit for hvordan en praksis skal være, men jeg tror man finner de mulighetene ved å samarbeide, sa Marianne Andenæs, leder for Norsk studentorganisasjon.

Hun mener det er viktig å ha et samarbeid med arbeidslivet om studieordningene og utformingen av dem.

– Det er ikke alltid lett for studenter å vite hvordan den teorien vi lærer er relevant for arbeidslivet, men dersom vi får prøve oss litt, blir vi kanskje mer bevisst på hva vi kan og hvordan vår kompetanse kan brukes best mulig, sa hun.

Tilbud og etterspørsel

Christl Kvam, statssekretær i Arbeids- og sosialdepartementet forklarer at det studentene lærer ved høyskolen eller universitetet må ha relevans for arbeidslivet.

– Det handler om tilbud og etterspørsel. En må ha fingrene sine så langt ute i arbeidslivet at man skjønner hva som skjer, sier hun.

Kvam understreker at om det er noe norske høyskoler og universiteter er gode på, er det forskning.

Snakker vi om et programmeringsspråk, blir vi veldig fort utdatert

Likevel påpeker hun at undervisningen som studenten mottar ikke alltid ser ut til å være forskningsbasert.

– Vi forsker mye i Norge, men i hvor stor grad den forskningen drives ut og det blir gitt forskningsbasert undervisning til studentene, er jeg litt mer usikker på, sier Kvam,.

Relevans kan være flyktig 

I en verden der teknologiutviklingen går veldig mye raskere enn revisjonen av studieprogram på de fleste utdanningsinstitusjoner, er det ikke alltid lett for foreleserne å holde studieprogrammene like oppdaterte som de helst burde vært.

– Relevans i ytterste konsekvens kan være veldig flyktig. Snakker vi om et programmeringsspråk, blir vi veldig fort utdatert, sier Lise Lyngsnes Randeberg, president Tekna.

Hun mener at det som er viktig for å få seg en relevant jobb etter endt utdanning er tett samarbeid med lokalt næringsliv.

– Da går kandidatene raskere og lettere ut i jobb. I en ny undersøkelse som kommer senere denne uken går det frem at grunnen til at 30 prosent av de som får seg jobb etter endt studie, var at de var i kontakt med en bedrift i løpet av studietiden, sier hun.

Arbeidsledighet

Ragnhild Lied, leder Unio, er enig i at det burde gis rom for praksis i studieprogrammene, men påpeker også at en må ha forståelse for hvordan situasjonen er i arbeidslivet akkurat nå.

– Vi skal være forsiktige å snakke om arbeidspraksis for alle studenter når vi ser hvordan situasjonen er i dag. Det er større arbeidsledighet, jobber forsvinner og bare i år har vi 9.000 yrkeselever som ikke har fått læreplass. Vi kan ikke bare stille krav til arbeidslivet uten å se hvilke situasjon de er i, sier Lied.

Det er større arbeidsledighet, jobber forsvinner og bare i år har vi 9.000 yrkeselever som ikke har fått læreplass

Hun mener at de elevene og studentene som har arbeidspraksis som en del av sin obligatoriske utdanning må sikres plass først og fremst.

– Dersom vi skal ha praksisordninger for alle studenter, er det viktig at de har god kvalitet og skal være koplet til den teoretiske utdanningen, sier Lied.

Attraktive jobber

Bare 7 prosent av dagens sykepleierstudentene sier at de ønsker å ta en jobb i kommunen.

Likevel er det kommunene som driver den store delen av helsesektoren i dag. Sykehusene driver med spesialisthelsetjeneste.

– Spørsmålet er da om det trengs et pålegg for kommunene for å ta imot sykepleierstudenter også. Det er noe med bilde som studentene har skapt seg. Hvordan skal kommune gjøre seg attraktive for studentene? spør Lied.

Statssekretæren forklarer at regjeringen nå er i kontakt med kommunesektoren for å finne ut hvordan kommune kan bli et mer attraktivt alternativ for ferdigutdannede sykepleiere.

Ansetter tradisjonelt

En annen utfordring som Kvam peker på er at norsk arbeidsliv ansetter veldig tradisjonelt.

– Sivilingeniører ansetter sivilingeniører, men hvis vi får en ukjent kombinasjon av en bachelorgrad og en mastergrad, blir det litt mer uklart for oss, sier hun.

Dette understreker viktigheten av at arbeidslivet erfarer hva slags kompetanse som sitter i de studentene.  

– Det er viktig å innføre flere trainee-stillinger slik at arbeidsgivere får testet ut ulik kompetanse med lav risiko. Mange arbeidsgivere har kommet til meg å sagt at de ikke viste at en statsviter kunne så mye matte, de ville jo i grunn ha en teknolog, sier hun.

Verden er ganske tverrfaglig

Presidenten i Tekna sier at vi ikke kan løse de store samfunnsutfordringene som verden står overfor uten mange ulike typer kompetanse.

– Verden er ganske tverrfaglig. Da er det viktig at studentene har kompetanse på å samhandle med andre fag, sier Randeberg.

Mange av hennes studenter har for eksempel etterlyst mer kompetanse på etikk.

– Hvordan unngå å havne i en korrupsjonssak? Det har blitt mye mer relevant i et mer internasjonalisert arbeidsliv. Her er det viktig å lese behovene i samfunnet, understreker hun.