– Oljeselskapene kommer ikke til å få LoVeSe denne perioden heller
En oljetanker sank utenfor Athen torsdag etter å ha hatt problemer siden søndag.
Den 45 år gamle tankeren sank om lag 10 kilometer utenfor kysten av det som omtales som Athens riviera. Om bord var det rundt 2500 tonn fyringsolje.
Allerede søndag forrige uke kunne lokalbefolkningen rapportere om tyktflytende olje på strendene og døde fisk på overflaten av vannet. Men opprydningsarbeidet kom ikke i gang før private aktører tok saken i egne hender onsdag denne uken.
Økologer New York Times har snakket med omtaler lekkasjen som en miljøkatastrofe med langvarige konsekvenser for dyre- og fulgelivet i nærområdet.
– Det er en veldig tragisk ulykke, sier leder i Naturvernforbundet Silje Lundberg til Dagens Perspektiv. –Det viser hvor galt det kan gå når ulykken først er ute.
Ikke alle oljeutslipp er like. Under Exxon Valdez-ulykken i Alaska i 1989 lakk 260.000 fat olje ut i svært sårbare området over flere dager. Fortsatt regnes ulykken som en av de verste menneskeskapte miljøkatastrofene.
Lundberg forklarer at ulykken utenfor Athen er annerledes siden fyringsoljen, som er tykkere enn oljelekkasjer som kan oppstå ved produksjon, er enklere å rense. Det avgjørende er hvor langt ned i grunnen oljen kommer. Etter Exxon Valdez er det fortsatt olje i grunnen noen steder fordi det tar lenger tid for økosystemene i arktiske strøk å bygge seg opp igjen.
Det vil det også gjøre dersom det skulle skje et uhell utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja - et sårbart, men potensielt oljerikt område som oljeselskapene lenge har siklet på og som mange forventer kommer til å komme i spill i denne Stortingsperioden, i hvert fall hvorvidt det skal konsekvensutredes – noe Arbeiderpartiet med LO som ivrig tautrekker samt Høyre og Frp ønsker, men som småpartiene sterk motsetter seg.
– Oljeselskapene kommer ikke til å vinne frem denne gangen heller. Det er ikke parlamentarisk grunnlag for det nå, sier Lundberg.
Hun mener oljeselskapene burde sluttet med å mase om Lofoten for mange år siden og heller konsentrert seg om andre leteområder.
– Det er ikke vant til å få nei, derfor gir de seg heller ikke, sier hun og nevner områder som miljøbevegelsen aldri vil tillate at åpnes for leteboring: Lofoten, Vesterålen, Senja, Møreblokken, Polarfronten og Skagerak.