Oljeprishopp gjør neppe Solbergs budsjettjobb lettere

Onsdag klokken 14 møtes de fire borgerlige partiene til nye samtaler. Da vil også trolig budsjettet bli drøftet.

– Samlet sett har høyere oljepris liten virkning på budsjettet, sier økonomiprofessor Steinar Holden ved Universitetet i Oslo til NTB.

Han tror ikke det blir enklere enn foregående år for regjeringen å «smøre» samarbeidspartiene Venstre og KrF med oljepenger i høstens budsjettforhandlinger.

– Det er færre «friske» midler totalt sett, i og med at veksten i oljepengebruken må dempes. Dermed blir det mindre penger å flytte på – det er alltid lettere å flytte på nye satsinger enn å få gjennom kutt, sier han, og legger til ett moment til:

– Økt oljepris fører også gjerne til at norsk økonomi går bedre. Dermed blir det vanskeligere å si at vi må bruke mer oljepenger fordi økonomien er svak. I tillegg kan økt oljepris føre til at kronen styrkes. Da blir pensjonsfondet mindre verdt i norske kroner, og det blir mindre penger å bruke på budsjettet.

55–60 dollar fatet

Oljeprisen nådde tirsdag sitt høyeste nivå på 800 dager og vaket tirsdag tett oppunder 60 dollar fatet.

Flere analytikermiljøer tror på en oljepris på nær 60 dollar fatet i 2018. Norges Bank legger imidlertid til grunn en oljepris på 55 dollar fatet ut 2020.

Det er handlingsregelen som bestemmer hvor mye oljeinntekter som skal brukes over statsbudsjettet. Regjeringen har senket nivået fra 4 til 3 prosent av fondets verdi.

Det er oljefondets verdi ved utgangen av 2017 som bestemmer hvor mye oljepenger som kan brukes neste år. Hvis vi legger dagens verdi på 7.800 milliarder kroner til grunn, åpner det for å bruke omkring 234 oljemilliarder over 2018-budsjettet.

Ikke direktekobling

Holden minner om at det er bra at oljeprisens utvikling ikke direkte påvirker budsjettpolitikken.

– I mange land ser vi at høyere oljeinntekter raskt slår ut i høyere offentlig forbruk. Det er veldig uheldig, fordi det bidrar til store svingninger i økonomien. En viktig egenskap ved handlingsregelen er at den gjør koblingen mellom de løpende oljeinntekter og finanspolitikken minst mulig.

Regjeringen har også måttet tåle kritikk for å ha økt oljepengebruken for mye de siste årene, selv om økonomene er enige i at ekspansiv finanspolitikk har vært nødvendig for å møte en økonomisk motvind.

– Man har økt pengebruken kraftig de siste årene, og det kan man ikke fortsette å gjøre. Det bildet blir ikke påvirket av om oljeprisen stiger noe, sier Holden.

Budsjettstøtte

Venstre og KrF har gitt regjeringen budsjettstøtte de siste fire årene, men hvordan det blir etter høstens valgseier er uklart. Regjeringen må ha støtte fra både KrF og Venstre for å få flertall i Stortinget.

Onsdagens møte klokken 14 på Stortinget mellom Venstre, KrF, Høyre og Frp, kan bli det siste KrF deltar på i denne omgang.

– Det kan det bli, men vi skal ikke konkludere før møtet, sa Hareide til NRK mandag.

Venstre har for sin del ikke utelukket muligheten av å gå inn i regjeringen.

Både Venstre og KrF ønsker seg en regjering uten Frp, men et slikt utfall virker lite trolig nå. Frps utgangspunkt er at partiet ikke ønsker å støtte en regjering det ikke er en del av, mens Høyre primært ønsker alle de fire partiene inn i regjering.