Sentralbanksjefen Øystein Olsen mener økt oljepengebruk og lav styringsrente ikke er en bærekraftig løsning på utfordringene i norsk økonomi.
Lise Åserud / NTB Scanpix.
– Oljepengebruken bør bremses
– De fleste har nok opplevd den økonomiske vinteren som ganske mild. Men det skyldes at vi har fyrt godt.
Sentralbanksjef Øystein Olsen minnet torsdag om at selv om oljeprisfallet har bremset fallet i norsk økonomi, så har ikke de mest pessimistiske prognosene slått til.
I den årlige talen oppsummerte Olsen de pengepolitiske utfordringene landet står overfor. De økende uttakene av Statens pensjonsfond, eller oljefondet, var ett av hovedtemaene.
- LES OGSÅ: – Ingen vekstmotor for grønn omstilling
– Trenger flere ben å stå på
Vi må tilbake til begynnelsen av 90-tallet for å finne svakere vekst i norsk økonomi, enn den vi har nå.
– Målt per innbygger har produksjonen i fastlandsøkonomien stått stille de to siste årene, og det reelle lønnsnivået er lavere nå enn i 2014, sa Olsen.
Allikevel har Norge, på landsbasis, unngått et fall i økonomien som under finanskrisen. Det skyldes at oljepengebruken har skutt fart. I årene siden 2013 har bruken av oljeinntekter økt nesten like mye som oljeinvesteringene har falt.
Oljeinvesteringer og oljepengebruk, milliarder kroner, gjennomsnittlig, årlig endring. (Kilde: SSB, Norges Bank) Oljeinvesteringer og oljepengebruk, milliarder kroner, gjennomsnittlig, årlig endring. (Kilde: SSB, Norges Bank)
I år vil rundt en femtedel av statens utgifter dekkes av penger fra oljefondet.
Olsen pekte på at Norges Bank har holdt styringsrenten på et rekordlavt nivå på 0,5 prosent i snart ett år. Renten har vært høyere enn i de andre nordiske landene, som har hatt negativ rente, men tar man hensyn til prisstigningen har det reelle rentenivået vært lavest i Norge.
Olsen sa at det har vært fornuftig å føre en «kraftfull motkonjunkturpolitikk», men understreket at økt oljepengebruk og lav styringsrente ikke er en bærekraftig løsning på utfordringene i norsk økonomi. Han etterlyser en sterk privat næring utenom oljesektoren.
– Vi trenger flere ben å stå på.
– Regningen tas av oljefondet
Sentralbanksjefen er bekymret for at en for ivrig oljepengebruk over tid, kan føre til en reduksjon av fondet.
– Dette kan skje om vi både får fall i oljeinntektene og lav avkastning på kapitalen i fondet. Svikter statens øvrige inntekter og utgiftssiden på statsbudsjettet skjermes, tas regningen av oljefondet, krone for krone, sa Olsen.
Sannsynlighet for halvert verdi av SPU på ti års sikt (prosent). (Kilde: Norges Bank) Sannsynlighet for halvert verdi av SPU på ti års sikt (prosent). (Kilde: Norges Bank)
Norges Bank har sett på sannsynligheten for at oljefondet halveres i løpet av en ti års periode.
Figuren viser at risikoen for å tappe fondet øker betydelig når man øker oljepengebruken fra tre til fire prosent. Sannsynligheten for en halvering av fondet, tredobles.
– En videre opptrapping av pengebruken fra dagens nivå vil være dristig, selv om fondet skulle vokse videre. Perioden med økt bruk av oljeinntekter bør nå være over, sa Olsen.
Endrer handlingsregelen
Få timer før sentralbanksjefens tale, meldte finansminister Siv Jensen at regjeringen endrer handlingsregelen fra fire til tre prosent. Det er i tråd med hva Øysten Olsen ønsker og speiler dagens realavkastning av oljefondet. Fondets forventede avkastning var på fire prosent da handlingsregelen ble lansert i 2001.
Det offentlig oppnevnte Mork-utvalget anslo at avkastningen på oljefondet vil ligge på 2,3 prosent de neste 30 årene. Også Norges Bank anslår en avkastning på under 3 prosent, ifølge NTB.
