Også LO får kritikk for sliternes pensjonssmell

LO erkjente nylig at pensjonsreformen rammer hardere enn antatt. Årsaken er at levealdersjusteringen blir sterkere enn forespeilet, og at de tekniske måtene å løse reformen på legger en større byrde på fremtidens pensjonister.

– Dette burde ikke overraske noen. Det var dette slaget sto om på LO-kongressen i 2005, sier Stugu fra de facto, en uavhengig stiftelse som driver med kunnskapsarbeid for fagbevegelsen.

Stugu mener det allerede i 2005 var åpenbart at levealdersjusteringene ville få dramatiske utslag, og at LO derfor må ta en stor del av ansvaret for det nye pensjonssystemet.

– Det er vanskelig å se for seg at Arbeiderpartiet kunne fått igjennom pensjonsreformen uten LOs støtte, sier han til NTB.

Sliterne

Et hovedproblem er knyttet til de såkalte sliterne – ulike grupper av eldre arbeidstakere som har det til felles at de enkelt sagt er for utslitt til å jobbe og for friske til å motta trygd.

LOs beregninger viser at arbeidstakere født etter 1963 og som mellom 2025 og 2030 går av ved 62 års alder, kun vil motta om lag 45 prosent av sin lønn i pensjon fra folketrygden og AFP.

At reformen ville gå ut over sliterne og at levealdersjusteringen ble for tøff, var viktige grunner til at SV gikk mot pensjonsforliket i 2005, ifølge Audun Lysbakken.

– Vi advarte om at det over tid ville bli slik at sliterne og de med de laveste inntektene ville komme dårligst ut, sier SV-lederen til NTB.

– Stort ansvar

Motstanden var hard innad i LO og på venstresiden mot reformen, men sjeføkonom Roger Bjørnstad avviser at LO burde ha forutsett følgene.

– LO har et stort ansvar for innføringen av pensjonsreformen og omleggingen til et system som gir store forskjeller mellom dem som må gå av tidlig, og dem som har hyggelige arbeidsoppgaver, god lønn og kan jobbe til de er godt over 70 år, sier Stugu.

– I tillegg til at pensjonsreformen gir en generell innsparing i folketrygden, innebærer systemet en kraftig omfordeling fra dem som må gå av tidlig til dem som har god helse og god råd, mener han.

I tillegg til levealdersjusteringene bidrar den tekniske implementeringen av pensjonsreformen til at utslagene blir dramatiske for sliterne, ifølge Stugu:

– Dette har ikke LO ansvar for, men innføringen av såkalte delingstall i stedet for forholdstall når pensjon fra folketrygden skal beregnes, har gjort pensjonskuttene enda hardere enn man kunne forutse i 2005.

Tilleggsordninger

LO-ledelsen varsler nå kamp for gode tilleggsordninger. Stugu mener krav om kompenserende ordninger vil gi bedre pensjoner for langt flere, hvis organisasjonen vinner fram:

– Men det krever at man vektlegger pensjonen til dem med dårlig råd mye sterkere enn i dag.

Lysbakken krever bedre AFP-ordninger og peker på at levealdersjusteringen er særlig urettferdig for dem som ikke har mulighet til å stå lenger i jobb:

– Uførepensjonister bør derfor skjermes fra levealdersjusteringen.

LO krever et fellesfinansiert og fellesstyrt pensjons- og trygdesystem som sikrer den enkelte arbeidstaker en inntektsdekning på minst to tredeler av sluttlønna i samlet pensjon ved 67 års alder. LO har foreslått at regjeringen gir bedriftene adgang til å slå sammen pensjonsordningene sine.