Statistisk sentralbyrå.
Nyankomne innvandrere blir oftere siktet for kriminelle handlinger
Statistisk sentralbyrå publiserte mandag en studie der forskerne undersøker sammenhengen mellom botid og kriminalitet blant alle innvandrere som fikk innvilget oppholdstillatelse fra og med fylte 18 år mellom 1993 og 2014.
Studien viser at andelen som begår minst ett lovbrudd et gitt år, øker hvert år fram til fem års botid, før den synker gradvis fram til 22 års botid.
– Hensikten er å øke kunnskapen om hvilke prosesser som bidrar til variasjoner i kriminalitetsratene i ulike grupper av innvandrere i Norge, og således få bedre innsikt i mulige årsaker til at noen innvandrere begår kriminalitet, mens andre ikke gjør det, skriver SSB-forsker Synøve N. Andersen.
Utenfor Europa
Sammenhengen mellom botid og kriminalitet varierer betydelig etter landbakgrunn. Blant innvandrere fra Europeiske land øker andelen gjerningspersoner kun de første par årene i Norge, mens det for innvandrere fra land utenfor Europa er en mer gradvis økning fram til mellom 5 og 10 års botid. Deretter synker andelen som begår kriminalitet i alle grupper.
Innvandringsgrunn har også stor betydning for sammenhengen mellom botid og kriminalitet: Blant arbeidsinnvandrere viser studien en svak økning fram til tre års botid. For flyktninger snur utviklingen etter fire år, men på et betydelig høyere nivå. Blant familieinnvandrere snur utviklingen etter ni år.
Personer med ulik botid har ulik befolkningssammensetning og således ulik tilbøyelighet til å begå kriminalitet. Sosiodemografiske kjennetegn som alder, bosted, utdanning og inntekt endrer seg med botid og har derfor mye å si. Sammenhengen mellom botid og kriminalitet varierer noe for ulike lovbruddsgrupper.
Oftere siktet
Studier av kriminalitet i Norge har lenge funnet en høyere andel registrert kriminalitet blant personer med innvandrerbakgrunn enn blant den øvrige befolkningen. Denne rapporten finner at overhyppigheten i kriminalitet blant personer med innvandrerbakgrunn består, men har gått ned siden forrige rapport ble laget.
Rapporten viser at andelen gjerningspersoner var 6,7 prosent blant innvandrere, 11,3 prosent blant norskfødte med innvandrerforeldre og 4,5 prosent i den øvrige befolkningen blant de over 15 år som var bosatt i 2010.
Når man tar hensyn til forskjeller i kjønns- og alderssammensetning, reduseres overrepresentasjonen. Andelen gjerningspersoner blant innvandrere går ned fra 6,7 prosent til 5,8 prosent, og blant norskfødte med innvandrerforeldre går den fra 11,3 prosent til 6,8 prosent.
Det er fortsatt store variasjoner mellom innvandrere fra ulike land, men overrepresentasjonen har blitt mindre for alle gruppene siden forrige rapport, som så på bosatte i år 2001. Nedgangen er størst blant flyktninger og innvandrere med bakgrunn fra afrikanske land.
