Fylkeskommunene løfter blikket mot Brussel

I en tid med Brexit og lav oppslutning om det europeiske prosjektet, er det skjedd noe i fylkeskommunene, de har løftet blikket mot Brussel.

I en rapport bestilt at daværende EØS- og EU-minister Elisabeth Aspaker og ført i pennen av EØS-senteret i Utenriksdepartementet går det frem at alle fylkeskommunene nå vet hvorfor de vil engasjere seg i europeisk samarbeid og hvordan de har tenkt å gjøre det. Slik var det ifølge rapporten ikke for bare noen få år siden.

Samtlige av fylkeskommunene deltar nå aktivt i europeiske paraplyorganisasjoner som er tilpasset deres situasjon, heter det i rapporten. Arbeidet i disse organisasjonene er verdifullt for de norske regionene, for her får de like mye innflytelse som en hvilken som helst annen region i EU.

Deltar, men uten innflytelse

Paal Frisvold, partner og daglig leder i Geelmuyden Kieses kontor i Brussel kjenner seg i igjen i beskrivelsen - i hvert fall til en viss grad.

– Ja, absolutt. De er mer til stede og deltar mer aktivt enn før, og det er både bra og viktig når EU i realiteten er det fjerde forvaltningsorgan, sier han.

Men at regionene har samme innflytelse som EU-lands regioner, vil han ikke gå med på.

– Det er svada. Ja, de kan delta som observatører, men de er ikke med i kommunalkomiteen der avgjørelsene tas. De kan heller ikke ha en politisk dialog med sine myndigheter, men det er det ingen som vil snakke om fordi det er så vondt og vanskelig, sier han skarpt.

Dypere EU

Frisvold mener det er viktig å forstå hvordan EU har endret seg siden Norge hadde sin forrige folkeavstemming om medlemskap i 1994.

– Mens systemet den gangen var byråkratidrevet, er det i dag en politisk prosess, sier han.

Før var det Kommisjonen som la frem forslag som så ble banket igjennom. I dag består de forskjellige komiteene av representanter som også vil bli hørt. EU-parlamentet har utviklet seg til en arena der politiske saker diskuteres åpent - og ofte er det saker som berører samfunnet mer enn sakene kanskje gjorde før, slik som arbeidstakers rettigheter og offentlige tjenester på anbud.

– EU er dypere enn sist vi hadde en debatt om dette. Deltakelse handler ikke lenger bare om å få tilgang til finansieringsordninger, selv om det er viktig, men også om å bidra til politikkutvikling, sier han.

Stort potensial

Det store trekkplasteret for de aller fleste er nok likevel EUs mange finansielle ordninger. Frisvold mener norske myndigheter legger penger igjen i Brussel.

– Det er et stort program vi ikke deltar i, LIFE. Det kunne vært en stor fordel for norske regioner som jakter finansiering til næringsutvikling, sier han.

Hvorfor deltar ikke Norge?

– EØS-avtalen er en juridisk tvangstrøye for oss, men den åpner for å velge hvilke programmer man vil delta i a la carte, sier Frisvold. – Vi har rett og slett valgt å ikke delta, det er en stor synd.