Styrker fra Heimevernet og Telemark Bataljon under øvelsen Viking Ymer på Rena i slutten av november 2016.

Foto

NTB-scanpix.

Utfordringer for Forsvaret

– Norge mangler evne til å få operative styrker raskt på plass

Publisert: 7. april 2017 kl 09.07
Oppdatert: 7. april 2017 kl 09.41

Russlands annektering av Krim i 2014 markerte et vendepunkt i trusselbildet. Dermed trengs det også endringer i det norske Forsvaret.

Seniorforsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) Nina Græger mener at aktuelle trusler anses å kunne komme mot Europa og mot Norge, med et strategisk overfall i nord som verste scenario for Norge.

Dermed blir er landmakten – Hæren og Heimevernet - helt sentral, forklarer Græger i en artikkel på NUPI.

Frem til annektering av Krim var Forsvaret i stor grad innrettet mot internasjonale operasjoner og hadde sin hovedaktivitet utenfor landets grenser. Nå er både Forsvarets og NATOs fokus vendt hjem igjen.

Langtidsplanen for Forsvaret som ble vedtatt i fjor forsøker å svare på en del av disse utfordringene, men nå får landmakten, militære styrkers evne til å ta, opprettholde og utnytte kontroll over landområder, en egen utredning som kommer i oktober.

Hybride trusler

Saken fortsetter under annonsen

Landmakten har ifølge myndighetene svakheter knyttet til blant annet reaksjonsevne.

Forskeren forklarer at det i hovedsak er utfordringer på fire områder.

– Varslingstiden for et eventuelt angrep har blitt mye kortere, og vi mangler evne til å få operative styrker raskt på plass. I verste fall kan vi være i en situasjon der flere av disse styrkene allerede brukes i en utenlandsoperasjon, skriver Græger.

Kampkraft er en annen utfordring.

– Det handler om hva slags styrker vi har tilgjengelig, antall – inkludert reserver - hvor relevante de er for å bekjempe den aktuelle trusselen, herunder relevante våpensystemer, og evne til å operere sammen med andre forsvarsgrener og allierte. I dagens trusselbilde skal man både kunne møte konvensjonelle trusler og teknisk avanserte motstandere, og hybride trusler, eller de to virkemidlene i kombinasjon, forklarer hun.

Utholdenhet og mobilitet

Saken fortsetter under annonsen

Utholdenhet er også utfordrende. Hvor lenge norske styrker kan holde ut før alliert hjelp kommer.

– Uten relevante reservestyrker, slites styrkene ned raskt. Ifølge Aftenpostens kilde, er dagens Forsvar i stand til å holde arealet til en middels stor norsk kommune. Det er alvorlig, skriver Græger.

Mobilitet er den siste hovedutfordringen. Norge er et langstrakt land med vanskelig topografi, og det gjør det ekstra krevende å komme raskt til området der et angrep skjer.

– Forsvaret klarer ikke å flytte folk og materiell, som kjøretøy raskt nok. Med begrenset lufttransport blir landeveis- og jernbanetransport alternativet, og det er dårlige transportlinjer nordover, skriver Græger.

Mobilitetsutfordringene handler også om evne til å kunne beskytte helikoptertransport fra luften. 

– Disse utfordringene gjør at spørsmålet om vi også skal ha flere baser kommer opp. Men det er jo dyrt, sier Græger.

Saken fortsetter under annonsen

Står ikke alene

– Det er lett at diskusjonen om landmakten blir opphengt i nasjonale forhold og Russland, men vi skal altså ikke møte truslene alene. I det fremtidige landmaktkonseptet vil alliert støtte stå helt sentralt. Vår sikkerhet er forankret i NATO, skriver Græger.

Det betyr at Norge fortsatt må bidra i internasjonale operasjoner, og sørge for bedre byrdefordeling i NATO.

– Vi skal ha et forsvar som kan svare på mindre angrep og hendelser alene som kan møte større angrep sammen medallierte styrker, og som kan delta i utenlandsoperasjoner, skriver Græger.

Hun mener at det viktige er at Norge får en landmakt som både kan svare på utfordringene hjemme, og som egner seg i operasjoner ute.

­– Vi skal fremdeles bidra til internasjonale operasjoner, som kampen mot IS. Det er utrolig viktig at det perspektivet ikke forsvinner i russlandsfokuset, skriver seniorforskeren.

Saken fortsetter under annonsen

Trusselbildet har vist seg å endre seg svært raskt og forskeren mener det er ekstremt vanskelig å forutsi hvordan det vil se ut kanskje bare om fem år.

– Derfor må man ikke låse store investeringer til dagens trusselbilde, men også ta høyde for at det må justeres – kanskje kraftig.