– Norge må ta imot 15 000 kvoteflyktninger

– Som følge av de store ankomstene av asylsøkere til Norge for to år siden, har norske kommuner betydelig bygget opp sin evne og mulighet til å bosette flyktninger og denne kapasiteten må Norge nå utnytte til å avlaste de landene som har tatt imot flest flyktninger, sier Westhrin.

Selv om Norge har rekordlave ankomster av flyktninger, er det flere flyktninger i verden nå enn noensinne. Hundretusener sitter fast i flyktningleirer i land som Tyrkia, Libanon og Uganda, og forholdene i disse leirene blir verre for hvert år som går.

Dårligere forhold

Som del av Syria-avtalen var de politiske partiene i Norge enige om å evaluere mottaket av kvoteflyktninger i forbindelse med statsbudsjettet for 2017 og 2018. I avtalen står det at evalueringen skal vurdere erfaringer med norske kommuners kapasitet til bosetting, status for FNs høykommissær for flyktningers appell om bosetting av kvoteflyktninger fra Syria, status for andre flyktningstrømmer og øvrige humanitære kriser og status for asyltilstrømningen til Norge i etterkant av avtalen.

– Det er 500 000 syrere som kvalifiserer til gjenbosetting. De befinner seg i leirer i Tyrkia og Libanon. Vi ser at tilværelsen i leirene sliter hardt på flyktningene. De er fattigere, sykere og bor under dårligere forhold enn de første årene etter at krigen brøt ut, sier Westhrin.

– Vi mener også at Norge nå må gjenopprette mangfoldet i kvotene for overførings-flyktninger, til å gjelde andre nasjonaliteter enn bare syrere.

Syria er langt fra det eneste landet som sørger for at antallet flyktninger øker. Blant annet har prekære situasjonen i Sør-Sudan har ført til en masseflukt av mennesker over grensene til nabolandene, blant annet til Uganda som er det landet i Afrika som tar imot flest flyktninger.

– Norske kommuner har vist at de kan ta imot et større antall kvoteflyktninger. Flere kommuner enn tidligere har påtatt seg dette ansvaret og de melder at det er bedre tilgang på boligmasse enn før. De lave ankomstene vi ser nå vil føre til overkapasitet i mange kommuner, en kapasitet det vil være vanskeligere å bygge opp igjen hvis de slutter å bosette.

– Den naturlige konsekvens av Syria-avtalen må være at Norge åpner for flere kvoteflyktninger til Norge de neste tre årene for å hjelpe noen av de som ikke kan hjelpes i flyktningeleirene, avslutter Westhrin.