Generalsekretær i Frivillighet Norge, Stian Slotterøy Johnsen.
Frivillighet Norge.
– Norge har en lang vei å gå om alle kommuner skal ha en frivillighetspolitikk
Fredag forrige uke arrangerte KS frivillighetskonferanse der blant annet Frivillighet Norge og kommunene diskuterte hvordan de skal forholde seg til hverandre og samarbeide.
KS leder Gunn Marit Helgesen startet dagen med å oppfordre alle kommunene til å utarbeide en egen frivillighetspolitikk. For det er det nemlig ikke alle som har.
- LES OGSÅ: Frivillighet først i kommunereformen
I en oversikt presentert av Frivillighet Norge kommer det frem at bare 41 av kommunene har en frivillighetspolitikk og 34 kommuner er i gang med å utvikle en frivillighetspolitikk.
– Situasjonen nå er at det er lit struktur på samarbeidet mellom det offentlige og frivillig sektor. Det fins få eller ingen møteplasser mellom de frivillige organisasjonene og lokalpolitikerne. Heller er det ingen planer om hvordan kommunene skal forholde seg til frivilligheten. Vi som nasjon har en lang vei å gå at alle skal ha en frivillighetspolitikk, sier Stian Slotterøy Johnsen, generalsekretær i Frivillighet Norge.
Like hverandre mer
Frivillighet Norge jobber opp mot myndighetene for bedre rammevilkår og større rom for frivillig sektor. De samarbeider også med KS om en felles plattform for at flere kommuner skal utvikle sin egen frivillighetspolitikk.
– Vi i kommune og frivillighetssektoren har mange av de samme målene, samtidig er det viktig å huske på at vi har forskjellige ståsted og fungerer på forskjellige måter, sier Johnsen.
Han mener derfor at det er mest å tjene på om begge sektorene jobber med sine forskjellige utgangspunkt for å skape gode lokalmiljøer.
– Målet må på ingen måte være at kommunene og frivilligheten skal bli mest mulig lik hverandre, men kanskje at sektorene skal like hverandre litt mer og spill hverandre bedre sammen, legger han til.
Nå ønsker Frivillighet Norge å styrke de lokale betingelsene for frivilligheten i kommunene. Her er KS en viktig samarbeidspartner.
Større krav til frivillighet
Det stilles hele tiden større krav til kommunene om å løse velferdsoppgaver. Samtidig er det en økende erkjennelse av at velferdsproduksjonen som vi har i dag, ikke er bærekraftig i fremtiden.
Da snakker man mye om innovasjon og samskaping for å finne ut hvordan man kan løse de utfordringene.
– Det er kanskje ikke så rart at man ser på frivilligheten som en resurs når regnskapet for hvordan man skal løse velferden ikke går opp. Det er ikke lenger kommunen alene som skal stå for velferden. Man skal også engasjere andre aktører i lokalsamfunnet. Siden frivillige lag er viktige aktører i lokalsamfunnet – som springer ut av innbyggerne sitt engasjement, blir frivilligheten pekt ut som en viktig resurs, forteller Johnsen.
Omfanget av frivilligheten i Norge:
- 148.999 årsverk og 125 milliarder i verdiskaping
- 79 prosent av befolkningen er medlem av en organisasjon
- Over 60 prosent av befolkningen deltar med frivillig arbeid
- 100.00 lag og foreninger
- Det utgjør 10 millioner medlemskap
Utforme løsninger
Frivilligheten er i dag en stor del av velferdsproduksjonen i Norge. Johnsen peker på flere felt der frivilligheten skaper merverdi:
- Engasjement og deltakelse
- Møteplasser
- Læringsarenaer
- Helsefremmende
- Inkluderende miljøer
- Styrker demokratiet
- Skaper og opprettholder tillit
- Løser samfunnsoppgaver
- Utvikle nye tilbud
– Samfunnet sparer resurser på at de slipper å reparere når frivilligheten forebygger – spesielt innen helsefremmende arbeid og integrering, påpeker Johnsen.
Han mener at frivilligheten må spille en sentral del i å utforme løsninger når man snakker om hvordan man skal løse fremtidens velferdsutfordringer.
– Vi må ikke bare skape nye ting, men tenke på hva som fungerer i dag og hva som er bra.
I mange kommuner blir det nå laget oversikter over hvilke tilbud som eksisterer og som frivilligheten står bak.
– Dette er et godt utgangspunkt når man skal styrke frivilligheten lokalt, understreker Johnsen.
Vil hjelpe kommunene
Frivillighet Norge har nå laget en interaktiv nasjonal oversikt over kommunenes frivillighetspolitikk på sine nettsider. Dette karte ble publisert mandag og viser hvilke kommuner som har en frivillighetspolitikk, hvem som er i gang med å utarbeidede en og de som ikke har det.
– Vi ønsker nå å ta det et steg videre ved å se landet som en helhet og løfte frem de kommunene som virkelig har gjort en god jobb med å få en helhetlig frivillighetspolitikk, sier Johnsen.
De har hjulpet flere av kommunene med å kartlegge frivillighet, skape møteplasser og holdt innlegg på en rekke arrangementer om frivillighetspolitikk.
Blant annet tilbyr Frivillighet Norge en «starthjelp» til kommunene for å starte lokale prosesser. De kartlegger omgang av frivilligheten, utfordringer, ressurser og utviklingsmuligheter blant lokale lag og foreninger.
- Frivilligheten er basert på at innbyggere bruker sine resurser, tid og penger på å realisere et formål. Det springer ut av ønske og behov for folk flest
- Frivilligheten har ikke fortjeneste eller profitt som mål. Ingen kan hente utbytte. Det som skapes i organisasjonen skapes for felleskapet, som også forvalter det.
- Frivilligheten er uavhengig av det offentlige. Det engasjerer seg for å skape det de har bestemt, ikke for å avlaste offentlige budsjett eller for å realisere et punkt i kommunens samfunnsplan. Det er ikke det som får hjertet til å banke og øynene til å blinke.
Kilde: FN/Frivillighet Norge
