– Norge bør ta imot 5.000 kvoteflyktninger

Det er to år siden flere norske organisasjoner ba om en dugnad for verdens forfulgte. Nå har 12 hjelpeorganisasjoner gått sammen for å be Norge ta i mot 5.000 kvoteflyktninger i året.

Behovene har økt drastisk de siste to årene. Masseflukt fra angrep på sivile i Sør-Sudan, Den sentralafrikanske republikk, Kongo og Myanmar, kommer i tillegg til krigene i Syria og Irak.

• LES OGSÅ: Småkommuner etterlyser forutsigbarhet i bosettingen av flyktninger

Amnesty International Norge har gjort en undersøkelse i høst som viser at 55 prosent av befolkningen er positive til å ta i mot de mest sårbare flyktningene.

– Dette står i kontrakts til regjeringens gjeldende politikk om kun å ta i mot de sterkeste - eller "mest integrerbare, sier generalsekretær i Amnesty Internatipnal i Norge, John Peder Egenæs.

Til tross for økningen i antallet mennesker på flukt globalt, slipper færre forbi Norges grenser.

Grove menneskerettighetsbrudd

Grensene til og gjennom Europa er stengt. Dette kommer av en kontroversiell avtale mellom EU og Tyrkia som har så godt som stanset flyktningers mulighet til å ta seg fra Tyrkia til Hellas. EU forsøker også å få på plass liknende avtaler med Libya og andre land i Nord-Afrika.

• LES OGSÅ: Nordmenn flest mener flyktninger bidrar til positivt mangfold i samfunnet

Amnesty forklarer i på sine hjemmesider at «flyktningene stanses i libysk farvann og returneres til fryktelige interneringsleirer der de utsettes for grove menneskerettighetsbrudd som tortur, slaveri og seksuelle overgrep – med europeisk støtte».

• SYNSPUNKT: Libyske leirer for flyktninger er ikke svaret

– Regjeringen viste ved flere anledninger i den foregående perioden at de er villige til å bryte med etablerte internasjonale spilleregler på flyktningfeltet. Dette er et brudd med en norsk tradisjon. Vi håper en ny regjeringserklæring kan gjøre at vi nærmer oss den tradisjonen vi pleide å stå i, sier Egenæs.  

Stengte grenser

Trass i det enorme antallet mennesker på flukt, er Norge et av de landene som opplever den største prostenvise nedgangen i antallet asylsøkere i Europa.

Hittil i år har 1.613 mennesker på egenhånd krysset grensen inn til Norge på søken etter beskyttelse. Det er det laveste tallet på 25 år.

• LES OGSÅ: Asylsøkere kommer seg rekordraskt inn i norsk arbeidsliv

I tillegg tar Norge i år imot 120 mennesker på en kvote for helse- og hastesaker, 1.252 mennesker som en del av en relokaliseringsavtale med EU, samt 3000 kvoteflyktninger fra Syria som en del av avtalen partiene inngikk i 2015.

Dette er et brudd med en norsk tradisjon

• LES OGSÅ: ​– Norge må ta imot 15 000 kvoteflyktninger

Både relokaliseringsavtalen med EU og kvoteflyktningavtalen løper ut høsten 2017. Det betyr at det er opp til det nye Stortinget å bestemme Norges internasjonale forpliktelser for 2018.

Øke støtten til nødhjelp

Amnesty mener også at Norge må øke støtten til Nødhjelp i budsjettet for 2018. Årsaken er for å betre hjelpen til de 65,6 millioner fordrevne i eget land eller nærområdet.

Libanon, som er på størrelse med Rogaland og har færre innbyggere enn Norge, huser over én million syriske flyktninger. Et fattig land som Uganda har tatt imot én million flyktninger fra Sør-Sudan.

• LES OGSÅ: EU ber Norge ta imot flere kvoteflyktninger

«De er fremst i den internasjonale dugnaden for å håndtere en historisk fluktkrise. Men de trenger mer støtte,» skriver organisasjonen.

Det samme trenger mennesker som i øyeblikket lever i krig- og konfliktområder. Når behovene for nødhjelp internasjonalt er underfinansiert, har det dramatiske følger for dem som ikke får hjelp.

• LES OGSÅ: Refugees Welcome Norway mottok Brobyggerprisen 2017

Det betyr for eksempel kutt i allerede begrensede matrasjoner og at mange barn i krigsområder aldri får mulighet til å gå på skolen.

«Norge er en viktig bidragsyter til det internasjonale nødhjelpsarbeidet, men vi har råd til å gjøre mer,» understreker Amnesty.