Nordmenn mindre tilfredse med demokratiet

Det pekes på flere mulige årsaker til nedgangen fra våren 2015 til høsten 2016, skriver Vox Publica og Minerva. Blant annet kan tapte arbeidsplasser i oljenæringen og politisk turbulens som følge av flyktningkrisen ha påvirket tilfredsheten, i likhet med at mange er kritiske til hvordan småpartiene KrF og Venstre presser regjeringen og får større makt enn partistørrelsen tilsier.

Mens 75 prosent av de spurte i Norsk medborgerpanel våren 2015 svarte at de er "svært tilfreds eller tilfreds" med demokratiet, havnet 61 prosent i den kategorien høsten 2016. I samme periode økte antallet som var "ikke tilfreds eller lite tilfreds" med 7 prosentpoeng til 13 prosent.

Fallet bryter med trenden i valgundersøkelsene ved Institutt for samfunnsforskning, som viser en stabil tilfredshet med demokratiets virkemåte. Fra 1977 til 2013 lå andelen som er meget eller ganske fornøyde med demokratiets virkemåte, på rundt 90 prosent, med unntak av i 2001, da tallet var 78 prosent.

Også i 2001 var årsaken til lavere tilfredshet en aktuell og kaotisk politisk situasjon, påpeker valgforsker Bernt Aardal ved Universitetet i Oslo, som mener de ferske tallene fra Norsk medborgerpanel er overraskende.

Tilfredsheten med demokratiet er størst blant dem med høyere utdanning, der 69 prosent svarer at de er svært tilfreds eller tilfreds. Det samme sier 60 prosent av dem med videregående som høyeste utdanning og kun 51 prosent av dem med kun grunnskole eller ingen utdanning.