Eksporten av sjømat vokser fortsatt, og veksten i reiselivet kan særlig registreres i Nord-Norge.
NTB-scanpix.
Nordmenn fremstår som optimistiske realister
Fremtidstroen falt kraftig i etterkant av oljeprisfallet i 2014. Nå er nordmenns forventninger tilbake til «normalnivået», som er langt flere optimister enn pessimister.
Administrerende direktør i Finans Norge Idar Kreutzer legger særlig vekt på tre faktorer som kan forklare at vi har klart oss godt gjennom oljenedturen og at optimismen nå er tilbake på normalnivå:
- Finans- og pengepolitikken har bidratt med gode grep tilpasset situasjonen i norsk økonomi.
- Partene i arbeidslivet har opptrådt ansvarlig og arbeidstagerne har akseptert magre lønnsoppgjør i en periode der bedriftene har måttet omstille og har hatt store utfordringer.
- Sist men ikke minst har kronekursfallet bidratt til å gjøre norsk eksportindustri mer konkurransedyktig og Norge betydelig billigere som reisemål for turister.
Bred geografisk optimisme
Forventningsbarometeret viser en bredt forankret optimisme over hele landet. Det er særlig interessant å se den kraftige veksten for Trøndelag og Nord-Norge fra andre til tredje kvartal i år.
- LES OGSÅ: Usikker økonomi bremser fruktbarheten
– Det gjenspeiler i stor grad den gode økonomiske veksten i Nord-Norge, forklarer Kreutzer og fortsetter:
– Eksporten av sjømat vokser fortsatt, og veksten i reiselivet kan særlig registreres i Nord-Norge. I sommer har vi for eksempel kunnet følge en debatt om hvorvidt økningen av turister til Lofoten er blitt for sterk. Dessuten gir reviderte estimater for olje- og gassressurser i Barentshavet et berettiget håp om økte investeringer og flere arbeidsplasser i regionen.
To grupper skiller seg ut
Det er særlig to grupper som skiller seg ut i dette kvartalet. De som kun har grunnskole rapporterer en betydelig lavere grad av optimisme enn de med høyere utdanning.
– En forklaring kan være at arbeidslivet på grunn av digitalisering og automatisering vil kreve økt kompetanse. Det kan være en frykt for større ulikhet i Norge der vinnerne kan bli dem med lengre utdanning. Dette er en utfordring vi skal ta alvorlig, påpeker Kreutzer.
- LES OGSÅ: Oljebransjen på bristepunktet
Den andre gruppen som skiller seg ut er de som er 60 år eller eldre. Disse rapporterer ved denne målingen større optimisme enn ved forrige måling. De eldste ligger imidlertid fortsatt langt under de andre aldersgruppene.
Forbruk og sparing
Spareviljen i det norske folk er solid. Andelene som sier de vil «nedbetale lån» eller «spare» ligger fortsatt høyt.
– Dette er et godt eksempel på at nordmenn fremstår som optimistiske realister. Med økt optimisme skulle en tro at spareviljen falt, men det er ikke tilfelle. Denne balanserte realismen håper jeg vi fortsatt beholder fremover, sier Kreutzer.
- LES OGSÅ: – Vi klarer ikke helt å skalere
Vi må imidlertid helt tilbake til 2011 for å se en tilsvarende villighet til å bruke ekstrapenger på oppussing, og troen på at tiden nå er inne for større anskaffelser har økt kraftig siden forrige måling. Men dette kvartalet kan vi også registrere en nedgang i ønsket om å bruke penger på boligkjøp.
– Det er ikke overraskende og bekrefter at boligmarkedet det siste kvartalet er blitt litt mer usikkert, avslutter Kreutzer.
- Forventningsbarometeret er et kvartalsvis samarbeid mellom Finans Norge og Kantar TNS.
- Barometeret måler norske husholdningers forventninger til egen og landets økonomi og består av fem enkeltindikatorer som slås sammen til en hovedindikator.
