– Nødvendige krafttak for yrkesfaglig utdanning

Tiltakene skal bidra til å bedre utdanningskvaliteten og finansieringen av fagskoleutdanningene samt fagskolenes styringsordning og tilknytning til arbeidslivet.

De skal også være med på å øke kunnskapsgrunnlaget om fagskolesektoren og fagskoleutdanningenes synlighet og anerkjennelse.

Organisasjon for Norske Fagskolestudenter (ONF) er blant annet svært fornøyd med regjeringens tydeliggjøring av fagskolen som høyere yrkesfaglig utdanning med studiepoeng.

De understreker også satsingen på yrkeserfaring hos undervisere, overgangsordninger til høyskoler og universitet og like rettigheter til velferdstjenester i samskipnader.

– Det er et gjennomslag for studentene at den høyere yrkesfaglige utdanningen vår nå anerkjennes på lik linje med høyskole- og universitetsutdanning. Samtidig er det viktig at den beholder sin kvalitet som arbeidsnær og relevant for jobbmarkedet, sier Silje Kjørholt, leder i ONF.

Flere studieplasser

Foto

Silje Kjørholt, Organisasjon for Norske Fagskolestudenter (ONF). (Foto: LinkedIn)

Fagskolen utdanner kandidater som nærings- og arbeidslivet etterspør flere av. Mens det er 250.000 studenter på høyskoler og universiteter, studerer 15.000 på fagskoler.

ONF mener det viser politisk vilje til å prioritere fagskolen når samtlige partier i utdanningskomiteen nå fremmer opptrapping i antall studieplasser i fagskolen.

– Dette er et nødvendig krafttak for den yrkesfaglige utdanningen i Norge. Det understreker verdien av utdannelse rettet mot konkrete behov i arbeidslivet, sier Kjørholt.

Regjeringen foreslår til sammen 48 tiltak for fagskolesektoren:

Studentene skal engasjere seg i faget og lykkes i utdanningen

• Foreslå en rett til tilknytning til samskipnad for fagskoler som har mer enn 50 studenter, og som tilbyr utdanning av minst 60 fagskolepoengs omfang.
• Innføre rett til studie- og eventuelt skolepengestøtte for opphold i utlandet som ledd i norsk fagskoleutdanning.
• Be Universell om å foreta en kartlegging av hvilket behov fagskolene har for støtte til arbeidet med studenter med ulike funksjonsnedsettelser og utrede aktuelle tiltak.
• Inkludere fagskolestudentene i den neste levekårsundersøkelsen blant studentene.
• Styrke kunnskapsgrunnlaget om gjennomføring av fagskoleutdanning gjennom en frafallsundersøkelse.
• Utvikle en veiledning for realkompetansevurdering ved fritak for del av fagskoleutdanning.
• Foreslå en aldersgrense på minimum 23 år for opptak til fagskoleutdanning på grunnlag av realkompetanse.
• Legge frem forslag om endring i fagskoleloven for å endre betegnelsen for normert studietid og læringsutbytte fra fagskolepoeng til studiepoeng.
• Foreslå å fastsette generelle bestemmelser om realkompetansevurdering i forskrift.
• Vurdere å fastsette en egen felles nasjonal opptaksforskrift for fagskoleutdanning.
• Foreslå å innføre et nasjonalt opptakssystem for fagskoleutdanninger.
• Foreslå at opptak til fagskoleutdanning synliggjøres på samme nettsted som det samordnede opptaket til universiteter og høyskoler.
• Foreslå tilleggspoeng for fagskoleutdanning ved opptak til universiteter og høyskoler.
• Foreslå å fjerne kravet om norsk fra bestemmelsen om at to års fagskoleutdanning gir generell studiekompetanse.
• Gi NOKUT i oppdrag å tilrettelegge veiledning for institusjoner og skoler som søker å finne overgangsordninger mellom fagskoleutdanning og universitets- og høyskoleutdanning i Norge.
• Utrede overgangsordninger innenfor maritime utdanninger og innenfor økonomi og administrasjon.
• Følge opp universiteter og høyskolers behandling av fritakssøknader fra fagskolekandidater, og understreke at disse sakene skal behandles som enkeltvedtak.
• Støtte oppfølgingen av utredningen om innpassing av tekniske fagskoleutdanning i ingeniørutdanning i regi av Nasjonalt råd for teknologisk utdanning og Nasjonalt utvalg for teknisk fagskoleutdanning.
• Vurdere å gjøre tilgjengelig samarbeidsmidler for fagskoler og høyskoler/universiteter i Norge som ønsker å finne gode overgangsordninger mellom sine utdanninger.

Fagmiljøene skal ha oppdatert og praksisnær fag- og yrkeskompetanse:

• Sikre et godt system for informasjon om fagskoleansattes kvalifikasjoner.
• Kartlegge kompetansebehovet i fagskolen som grunnlag for å vurdere kompetansekravene til fagmiljø og undervisningspersonale.
• Sette i verk tiltak for å heve den pedagogiske kompetansen hos fagskolelærere.
• Foreslå å opprette en kvalitetspris for fagskoleutdanning.
• Foreslå å tilrettelegge for å fremme bruk av teknologi for læring i fagskoleutdanningen.
• Foreslå å opprette søkbare utviklingsmidler for kvalitetsheving av fagskoleutdanning.
• Prioritere fagskoler med fagområdegodkjenning ved tildeling av utviklingsmidler.

Fagskolene skal tilby utdanning som arbeidslivet trenger og studentene ønsker

• Foreslå å innføre studiebarometer for fagskoleutdanningene.
• Gjennomføre jevnlige kandidatundersøkelser blant alle som har fullført fagskoleutdanning.
• Innhente ny kunnskap om fagskoleutdanningens relevans og kvalitet gjennom en arbeidsgiverundersøkelse.
• Styrke kunnskap og informasjon om fagskoleutdanning i offentlige karriereveiledningstjenester.
• Foreslå å endre fagskoleloven § 1 slik at det kommer tydelig frem at fagskoleutdanning skal ligge på et nivå over videregående opplæring.
• Sikre at Nasjonal vitnemåls- og karakterportal skal omfatte fagskoleutdanningen.
• Gi NOKUT, i samarbeid med SIU, i oppdrag å organisere utvikling av Europass fagbeskrivelser for fagskoleutdanningene i samsvar med ny bestemmelse om Europass.
• Foreslå å åpne for at det kan stilles krav om autorisasjon som del av opptaksgrunnlaget for fagskoleutdanninger der dette er relevant.
• Foreslå å åpne for at det kan stilles krav om annen fullført fagskoleutdanning eller relevant arbeidserfaring i tillegg til kravet om fullført videregående opplæring for opptak til fagskoleutdanning.
• Foreslå en unntaksbestemmelse i fagskoleloven for å åpne for fagskoleutdanning på tre år.
• Foreslå å endre fagskoleloven slik at den kan åpne for gradstildeling for fagskoleutdanning av ett års varighet eller mer, og vurdere fagskolekandidat som gradsbenevnelse for fagskoleutdanning.
• Legge til rette for at flere skal kunne ta fagskoleutdanning.

Fagskolesektoren skal være godt organisert, med tydelig eierskap og god styring:

• Foreslå en evaluering av de kvalitetshevende tiltakene i meldingen tidligst fem år etter at de er satt i gang. Evalueringen kan danne grunnlag for en videreutvikling av utdanningene og begrepsbruken i fagskolesektoren.
• Åpne for at fagskoleutdanning kan kalles for høyere yrkesutdanning.
• Innføre et dialogmøte om fagskoleutdanning som en møteplass mellom Kunnskapsdepartementet og regionene.
• Foreslå å endre fagskoleloven med sikte på å tydeliggjøre at det er styret for fagskolen som har det øverste ansvaret for all virksomhet ved fagskolen.
• Foreslå at det lovfestes at minst to styremedlemmer skal være tilknyttet relevant arbeidsliv, fortrinnsvis med regional tilknytning.
• Foreslå at det innføres stemmerett for studenter og ansatte i fagskolens styre, og at styret skal ha minst sju medlemmer.
• Foreslå at det lovfestes at styret for fagskolen kan tilsette rektor.
• Foreta en gjennomgang av regelverket med sikte på å fjerne unødvendige administrative hindringer for at akkrediterte høyskoler og universiteter skal kunne søke om godkjenning for fagskoleutdanning.
• Samle bevilgningene til fagskoler i en felles tilskuddsordning til fylkeskommunene, og på sikt regionene.
• Foreslå at tilskuddsordningen settes sammen av et grunntilskudd og et resultatsbasert tilskudd, med åpen budsjettramme for det resultatbaserte tilskuddet.