Når pris veier tyngst

Situasjonen er fortvilende. På vårparten fikk Norsk Folkehjelp beskjed om å legge ned sine asylmottak på Jølster og Torshov i Oslo. Etter det sitter de igjen med tre mottak over hele landet, med til sammen 500 mottaksplasser. Ideelle og kommunale aktører skvises under UDIs nedleggingsvedtak, mens kommersielle drivere får større og større andel av «asylmarkedet».

Snart bare kommersielle igjen?

Når UDIs siste nedleggelsesrunde er gjennomført, står de kommersielle selskapene bak hele 8 av 10 mottak.

– Faren for at «asylmarkedet» blir helkommersielt, er høyst reell, sier Norsk Folkehjelps generalsekretær Henriette Killi Westhrin i samtale med Dagens Perspektiv, som i flere artikler har satt søkelyset på ideelle og kommersielle aktørers rolle som levereandører av velferdstjenester.

Men Westhrin har ikke tenkt å sitte stille i den «synkende båten».

– Det er på høy tid at Stortinget tar grep og instruerer UDI til å følge det de folkevalgte har bestemt. Ellers er vi nødt til å trekke oss helt ut, og det vil vi ikke. Asylarbeid er del av vårt humanitære oppdrag, og det akter vi å oppfylle, sier hun skarpt.

Norsk Folkehjelp har drevet med asylmottak i snart 30 år og dermed opparbeidet solid kompetanse.

– Hvis vi som ideelle aktører tvinges ut av asylfeltet, vil denne viktige kompetansen gå tapt, understreker Westhrin og peker på at UDI så sent som høsten 2015 opplevde at det manglet kompetente operatører som kunne drive asylmottak på den ønskede måten. Dette året kom det over 31.000 asylsøkere til Norge, i en periode hvor flyktningsituasjonen i hele Europa var spesielt prekær.

– Men det virker ikke slik at Utlendingsdirektoratet lenger er opptatt av å ta vare på denne kompetansen, sier Folkehjelpens leder.

SV-forslag kan være redningen

Norsk Folkehjelps generalsekretær håper inderlig at løpet likevel ikke er kjørt for ideelle og kommunale aktører og setter sin lit til at stortingsrepresentantene Karin Andersen og Heikki Eidsvoll Holmås (SV) vinner fram med sitt forslag som Stortinget skal stemme over 20. juni.

De to mener at vilkårene for opprettelse og nedlegging av asylmottak må endres og foreslår derfor at «Stortinget ber regjeringen utarbeide nye anbudskriterier for opprettelse, videreføring og nedlegging av asylmottak som ivaretar Stortingets pålegg om å sikre kvalitet i tilbudet og som stimulerer til at andelen kommunale og ideelle driftsoperatører styrkes». Videre skal «regjeringen straks sørge for at kriteriene ved utvelgelsen for nedleggelse av asylmottak speiler kriteriene for opprettelse av asylmottak».

Og enda viktigere: «Regjeringen skal iverksette tiltak for å styrke de ideelle og kommunale driftsoperatørenes andel i asylmottaksmarkedet».

Les mer:

• Lukrativ velferd: Velferdssektoren er superlønnsom
• Både bestemor og lillegutt på anbud
• Svenske tilstander – vil bremse privatiseringen

Ønsket en tredeling mellom asylaktørene

I sitt forslag kommer de to stortingsrepresentantene blant annet inn på anbudskonkurransene for drift av asylmottak, pris og standard oppsigelsestid i kontraktene. UDI har riktignok prøvd å sørge for lengre frister for å legge til rette for at flere kommuner og frivillige organisasjoner kan komme med tilbud, men at dette «ikke er nok for å sikre en bedre balanse i tredelingen mellom ideelle, kommersielle og kommunale driftsoperatører».

Når åtte av ti asylmottak drives av kommersielle aktører, kan en saktens spørre seg om det tredelingsprinsippet som Stortinget ønsket, er blitt fulgt av UDI

Lavest pris det mest saliggjørende?

Andersen og Eidsvoll Holmås reagerer også på at lavest pris skal være det mest saliggjørende når mottak både opprettes og legges ned.

Vektleggingen av pris ved nedleggelse innebærer at de asylmottakene som har konkurrert på kvalitet i anbudsrunden (flere ansatte på mottakene og flere aktivitetstilbud til beboerne) hvor pris ikke vektlegges i like stor grad, vil kunne tape i konkurransen om ikke å bli lagt ned, mener de to SV-representantene og skriver:

«Det er et paradoks at de mottakene som har brukt mest ressurser på kvalitet, skal bli lagt ned, samtidig som regjeringen bruker penger på integreringsmottak. Kvalitetskriteriet for arbeid på asylfeltet bør derfor vektes tyngre, både ved opprettelse og nedleggelse av mottak.»

Og videre: «Det er, så vidt forslagsstillerne har brakt på det rene, ingen tilfeller hvor priskriteriet har blitt avveket slik det er åpning for i UDIs interne retningslinjene.»

Forslaget har vært til behandling i Stortingets kommunal- og forvaltningskomité, og saksordfører Heidi Greni fra Senterpartiet skal legge fram innstillingen tirsdag 13. juni.

Kvalitet ikke mer verdt?

Norsk Folkehjelps generalsekretær var invitert til komiteens høring 16. mai og fremhevet at situasjonen var lik for hennes organisasjon og stiftelsen SANA, den andre gjenværende ideelle aktøren på asylfeltet. Westhrin fokuserte særlig på tre ting:

• Kvalitetskriteriene «beboerrettet arbeid» og «arbeidet mot lokalsamfunn hvor asylmottak er etablert», er blitt fjernet fra anbudskonkurransene de to siste årene. De må inn igjen som tildelingskriterier.
• Tredeling: UDI må få beskjed om at anbudsprosessen innrettes slik at målet om en tredeling mellom ideelle, kommersielle og offentlige aktører nås innen en avklart tidsfrist. Det betyr at når nye anbud skal innhentes, så må ideelle og offentlige tilbydere prioriteres, samt at disse må skjermes ved eventuelle nedleggelser.
• Lengden på driftskontraktene: Den bør være vesentlig lengre, ikke minst for å få til et godt samarbeid med lokalsamfunnene.

Hun gikk også inn på det sterkt endrede forholdet mellom pris og kvalitet siden anbudsordningen ble innført i 2002. I starten ble pris vektet til 35 prosent. Nå ligger den på 45 for ordinære mottak, mens økningen for transittmottak er fra 40 til 60 prosent.

– Det er krevende å være ideell aktør i dette feltet. Asyltilstrømmingen varierer, og politiske vedtak er i stor grad med på å påvirke dette. Endringen i ankomsttallene fra 2015 til 2016 var enorm, fra 31.145 til 3460 asylsøkere. Om man i et felt med så store variasjoner hele tiden skal følge konjunkturene presist, så må det føre til store opp- og nedbygginger, understreket Henriette Westhrin under høringen.

– Det, kombinert med korte kontraktslengder, gjør at vi ofte åpner og lukker asylmottak. Det krever mye arbeid, og det er dyrt, sa hun.

Norsk Folkehjelp har siden år 2000 åpnet 27 mottak og måttet legge ned 24 av dem.

Hvor ble det av tredelingen?

Når UDIs siste vedtak om nedleggelse er gjennomført, vil de kommersielle aktørene som nevnt drive 80 prosent av de gjenværende mottakene, mens ideelle organisasjoner har knappe 8 prosent. Også antall kommunalt driftede asylmottak har gått drastisk ned den siste tiden, til 12 prosent.

Grunnen til det er at Utlendingsdirektoratet (UDI) først og fremst ser på pengene når mottak skal legges ned. Og det til tross for at Stortinget har bestemt at det skal være et tredelings­prinsipp når UDI både skaffer og legger ned mottaksplasser for flyktninger. De folkevalgte ønsket dermed å sikre at både ideelle, kommunale og kommersielle aktører er representert.

I sin integreringsmelding «Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk» fra mai i fjor presenterte regjeringen hvordan integreringspolitikk og tiltak bør organiseres for at flere nyankomne flyktninger skal komme raskere i jobb eller utdanning. I den står det eksplisitt «at UDI aktivt skal oppfordre kommuner og frivillige organisasjoner til å etablere og drive mottak og innenfor rammene for regelverket legge til rette for at disse aktørene kan være driftsoperatører for mottak».

– Når åtte av ti asylmottak drives av kommersielle aktører, kan en saktens spørre seg om det tredelingsprinsippet som Stortinget ønsket, er blitt fulgt av UDI, understreker Westhrin.

Pengetenkning som rår

At kostnader er viktigst for UDI, også når det sier opp driftsavtaler for asylmottak, kom tydelig fram da Norsk Folkehjelp protesterte mot vedtaket for Jølster i sitt brev til Justis- og Beredskapsdepartementet 22. februar i år.

Vi føler at vi straffes for at vi satser på kvalitet 

I sitt svar fra 9. mars poengterer departementet riktignok «at det er ikke riktig at kun pris legges til grunn for utvalget og at ingen kvalitative forhold vurderes, slik det gis uttrykk for i brevet», men skriver senere at «pris er imidlertid det kriteriet som for tiden veier tyngst».

Med andre ord: kvaliteten på asylarbeidet, nivået på innkvartering, organisatoriske forhold og tjenestetilbudet i vertskommunene rangeres lavere når UDI vurderer hvilke mottak som skal legges ned.

Føler seg straffet for godt arbeid

Det er nettopp det som får Norsk Folkehjelps nye generalsekretær til å se rødt.

– Arbeidet på våre mottak handler om langt mer enn å gi asylsøkerne et tak over hodet. Vi føler at vi straffes for at vi satser på kvalitet i tilbudet til beboerne og anstendige arbeidsforhold for våre ansatte, sier Henriette Killi Westhrin og minner om at det å være talsmann for flyktningene er en sentral del av driften på Norsk Folkehjelps mottak.

Organisasjonen jobber politisk for dem og løfter deres problemer ut i offentligheten.

– Det finnes mange mottak med lav kvalitet som likevel blir oppfattet som tilfredsstillende. Beboerarbeid blir nedprioritert, er hun overbevist om.

– Er det virkelig slik vi vil si velkommen til Norge til flyktningene?