Nær 3000 kroner skiller de billigste SFO-ene fra de dyreste
160.000 barn, det vil si 62 prosent av alle 1.- 4.trinnselever, benytter seg av et kommunalt tilbud om skolefritidsordning (SFO).
NTNU Samfunnsforskning hevder at den nasjonale kvalitetssikringen for skolefritidsordningen er svak og at variasjonen stor.
Alle skoler er pålagt å ha tilbud om SFO som gir barna omsorg og tilsyn og som sørger for at barn med funksjonshemming gis gode utviklingsvilkår.
Ordningen skal legge til rette for lek, kultur- og fritidsaktiviteter med utgangspunkt i alder, funksjonsnivå og interesser hos barn i 1.- 4. trinn, samt elever med særskilte behov helt opp til 7. trinn.
Med dette som eneste rettesnor, har kommunene og skolene selv utformet sine SFO-tilbud over det ganske land i vel tjue år. Det finnes få eller ingen konkrete krav til innhold eller kompetanse hos ansatte, ei heller til prisnivå på tilbudet.
Flere tusen per barn
Landets laveste takst for foreldrebetaling finner vi i Berlevåg, der en fulltidsplass koster 850 kr. Rana ligger i den andre enden av skalaen. Der må foreldrene ut med 3742 kr per måned per barn.
Variasjonene innen SFO-tilbudet er store, ikke bare mellom kommuner, men fra bydel til bydel og skole til skole.
– Dette kan oppleves som urettferdig og urimelig, all den tid SFO er et tilbud knyttet til den offentlige skolen, skriver NTNU Samfunnsforskning i en pressemelding.
- LES OGSÅ: – 3.000 nye lærere i norsk skole
NTNU Samfunnsforskning skal nå på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet samle inn data om SFO-tilbudet og evaluere dette. SFO har vært underlagt en helhetlig evaluering én gang tidligere, i 2002.
Siden den gang har Norge for eksempel sett en økning i antallet aleneforeldre og minoritetsspråklige elever med integreringsbehov. Det moderne arbeidslivet stiller nye krav til deltakelse og debatten om heldagsskole har vært reist gjentatte ganger.
– En evaluering av SFO-tilbudet må sees i lys av dette og det kan synes på høy tid å ta en ny gjennomgang, skriver forskerne.