Mistet flest velgere til sofaen

27, 4 prosent og utsikt til fire nye år i opposisjon. Etter det nest dårligste valget siden krigen, har Arbeiderpartiet nå evaluert egen innsats i valgkampen. Partiet fått analysebyrået Ipsos til å gjennomføre en ettervalgsundersøkelse, der et representativt utvalg av norske velgere blant annet svarer på hvorfor de stemte som de gjorde. I tillegg har 9.530 Ap-medlemmer svart på en undersøkelse for å kartlegge nærmere hva Aps egne medlemmer synes om valgkampen.

Flest gikk fra Ap til sofaen

Totalt holdt nesten 90.000 av Ap-velgerne fra 2013 seg hjemme under årets valg. Det er sofaen som stjal flest gamle Ap-velgere i årets stortingsvalg.

Og etter sofaen, var det Senterpartiet som kunne innkassere flest gamle Ap-ere i sin fold.

Undersøkelsen fra Ipsos viser at drøyt 46.000 av Aps 2013-velgere valgte Senterpartiet framfor Ap i år.

Videre mistet Ap nesten 20.000 velgere til SV, snaut 15.000 til Høyre, 5370 til Rødt og 2419 til MdG i netto velgerflukt, viser undersøkelsen.

Flere har påpekt at Frp har stjålet menge Ap-velgere. Det stemmer ikke, hvis vi skal tro Ipsos sin undersøkelse. I netto velger-overganger «vant» Ap 5681 velgere fra Frp og enda flere fra Venstre – 7555. Når det gjelder den omtalte flørten med KrF, har den hatt lite innvirkning på gamle Ap-velgere, velgerflukten til og fra Ap/KrF er minimal.

Utydelig politikk

Når det gjelder undersøkelsen blant de 9500 Ap-medlemmene, er svaret deres tydelig: Undersøkelsen viser at utydelighet, skattesaken og kjøret mot dårlig økonomi og høy arbeidsledighet var de tre hovedårsakene til at Arbeiderpartiet gjorde et dårlig valg.

«Det forholdet flest tar opp, er at vi har vært for lite konkrete i politikken, at budskapet ikke var godt nok eller at vi ikke hadde et tydelig prosjekt som klarte å engasjere velgerne. Mer enn 41 prosent av de som har svart nevner ulike varianter av denne årsaken», skriver Ap i sin evalueringsrapport.

Skatteøkning: Ap sa i valgkampen at det nå er nødvendig med 15 milliarder i økte skatteinntekter. Deres egne medlemmer mener dette ikke akkurat var noe sjakktrekk:

«Den årsaken som er nevnt nest flest ganger av medlemmene, er skatt. 30,8 prosent av de som har svart viser til dette som årsak. Mange viser til at vi mye tidligere burde ha vist tydelig hva disse økte inntektene skulle gå til», heter det i Ap-rapporten.

Økt arbeidsledighet, eller kanskje ikke..: Både Jonas Gahr Støre og resten av Ap-toppene hadde i månedsvis hamret løs på regjeringen om handlingslammelse på grunn av økende arbeidsledighet som følge av fallende oljepriser. Men da arbeidsledigheten i forkant av valgkampen faktisk begynte å falle, ble Ap spilt sjakk matt. De hadde lite annet å by på, og forklaringen om sysselsettingsgrad ble oppfattet som både søkt og utydelig. Dette får de på pukkelen for av sine egne medlemmer i undersøkelsen:

«En annen årsak som trekkes fram, er stemningen som ble skapt når pilene begynte å peke i en mer positiv retning for norsk økonomi, ledigheten begynte å synke og næringslivet meldte om optimisme. 9,2 prosent av de som svarte viser til dette. Vårt budskap om at vi trenger flere i jobb i framtida og at sysselsettingsandelen er for lav ble vanskelig å kommunisere i en slik kontekst», erkjenner Ap i evalueringsrapporten.

16,5 prosent av de som har svart på undersøkelsen sier også at Ap ikke fikk fram egne løsninger. Dette henger nok mye sammen med svaralternativet om «utydelighet», og understreker at det nok er selve politikken – Aps standpunkt i de ulike de politiske sakene, som er hovedårsaken til det dårlige valget.

«Mange understreker at vi i valgkamp skal vise fram mangler ved regjeringens politikk og konsekvensene av disse, men det må følges opp av å presentere alternativ politikk på de samme områdene», påpekes det i rapporten.  

– Vår politikk hadde ikke et klart nok skille til den sittende regjeringens politikk, kontrasten var uklar, sa Ap-leder Jonas Gahr Støre da rapporten ble presentert mandag.  – Sakene vi frontet i valgkampen hadde bred oppslutning under landsmøtet, men vi klarte ikke å hevde oss som et nødvendig alternativ til regjeringen.

Hva nå?

Ap-medlemmene har også sagt sin mening om hvilke politiske saker Ap bør satse mest på i tiden som kommer. Her er medlemmenes prioriterte «saksliste». Så spørs det da, om Ap-toppene klarer å levere:

• Arbeid, næring og sysselsetting – 74,14 prosent mener dette er viktigst
• Skole og utdanning – 67,55 prosent mener dette er viktigst
• Kommuneøkonomi og distriktspolitikk – 58,76
• Eldreomsorg – 58,12
• Helse – 57,27
• Fordeling og fattigdom – 53,19
• Klima og miljø – 52,23
• Innvandring og integrering – 41,61
• Infrastruktur og samferdsel – 39,22
• Familiepolitikk, barnehager og likestilling – 37,82
• Forsvar og sikkerhet – 32,51
• Skatt og avgift – 22,85
• Kultur – 15,95
• Internasjonale spørsmål – 13,18
• «Annet» – 10,99