Men Skottland, Nord-Irland og Wales er det ikke så farlig med
Tirsdagens kjennelse fra britisk høyesterett om hvem som må godkjenne utløsningen av artikkel 50 i Lisboa-traktaten og dermed den formelle beskjeden om at Storbritannias forlater EU, var ikke kun en kamp om maktforholdet mellom de lovgivende og utøvende instansene.
I månedene etter at Storbritannia* stemte for utmeldelse fra EU (23. juni 2016, med 51,9% av stemmene) har det vært snakket mye om de regionale splittelsene i øyriket. Mens England (53,4%) og Wales (52,5%) stemte for utmeldelse, var flertallet for å bli i unionen enormt i Skottland (62%). Også Nord-Irland stemte for å bli værende (55,8%).
*I denne artikkelen må «Storbritannia» leses som britiske «The UK», altså inkludert England, Skottland, Nord-Irland og Wales
Knappe to år før Brexit-avstemningen valgte det skotske folket å si nei til uavhengighet fra Storbritannia. Drøyt 55 prosent av de som stemte (hele 84,6% av stemmeberettigede - rekord i Storbritannia), ønsket å beholde kongedømmet samlet.
Et av spørsmålene høyesterettsdommerne (hvorav flere ble erklært «fiender av folket» i den høyreorienterte tabloidavisen Daily Mail mandag for sine tolkninger av loven) måtte ta stilling til, var hvorvidt regjeringen måtte konsultere de såkalt «underordnede» regjeringssammensetningene i de øvrige landene, Skottland, Wales og Nord-Irland, om Brexit-spørsmålet.
I motsetning til i parlament-spørsmålet, kom retten kom til en enstemmig avgjørelse: øvrige, underordnede regjeringer og regjeringsledere må ikke konsulteres og de har ikke rett til å legge ned veto mot utløsning av artikkel 50.
Vil splitte øyriket
Regjeringen har forøvrig sagt at Skottland, Wales og Nord-Irland skal være «fullstendig» involvert i prosessen.
I en offisiell uttalelse fra Skottlands førsteminister og leder for Scottish National Party (SNP) Nicola Sturgeon i etterkant av kjennelsen, står det at det nå er «enda klarere» at landet må ha en ny uavhengighetsavstemning siden deres stemme «ganske enkelt ikke blir hørt eller lyttet til i Storbritannia». Hun har gjentatte ganger angrepet Theresa May for å komme med «tom retorikk» når hun prater om at de forskjellige landene er likeverdige partnere i prosessen.
Samtidig lovte hun at partiet skal fremme 50 «seriøse og omfattende» endringer eller krav til lovforslagene parlamentet nå skal ta stilling til. Det er forventet at regjeringen lager en svært kort formulering - kanskje bare én eneste linje - og tar den til parlamentet innen dager eller til og med timer etter kjennelsen (som ble kjent rundt 10.30 tirsdag, norsk tid).