Skal bli lettere å bytte fra studiespesialiserende til yrkesfag

Ordningen gjør det mulig å fullføre utdanningen på normert tid. I dag må elever som ønsker å bytte programområde starte opp igjen i første klasse og taper derfor ett år.

Les også: – Godt grunnlag for fagskolereform

I år er det over 8 300 elever av de som startet på yrkesfag som ikke gjennomfører hele den yrkesfaglige opplæringen, og heller avslutter videregående med generell studiekompetanse. Det er imidlertid svært få som går motsatt vei.

Les også: Direktorat vil ha store endringer for yrkesfag

− Vi vet at vi vil ha behov for mange fagarbeidere i fremtiden, så det er viktig å legge til rette for at flere velger yrkesfag, også blant de som startet på studiespesialisering, sier Røe Isaksen.

Elever angrer

Kunnskapsdepartementet har bedt Utdanningsdirektoratet om å finne ut hvordan bytter fra studiespesialisering til yrkesfag kan skje i praksis.

I dag er det slik at elever som vil gjøre et slikt bytte, ikke har rett til å få uttelling for det første året. Dermed må mange gå hele det første året om igjen.

Les også: Byrådet i Oslo vil gjøre det lettere å bytte til yrkesfag

Nå har Utdanningsdirektoratet sendt en konkret modell ut på høring hvor elevene ikke må begynne på nytt.

Les også: Færre unge velger byggebransjen

− Når du er ferdig med ungdomsskolen, er det ikke alltid så lett å vite hva man vil videre. Det er naturlig at en del angrer seg og ønsker å bytte utdanningsprogram. Da må vi sørge for at slike bytter blir lettere å gjennomføre, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen i en pressemelding.

Tar igjen det tapte

Modellen tar utgangspunkt i at eleven har fullført det første året på videregående på studiespesialisering.

Eleven har da hatt langt flere timer i norsk, matematikk, naturfag, engelsk og samfunnsfag enn elever på yrkesfag. På ett år har han eller hun i praksis lært det samme som yrkesfagelevene skal lære på to år i disse fagene.

Les også: LO vil øke statusen til yrkesfagene

Det frigjør en del timer det andre året på videregående, som eleven fra studiespesialisering kan bruke for å ta igjen mye av det det yrkesfaglige som han eller hun ikke har lært.

Les også: Krever bruk av lærlinger ved offentlige innkjøp

– Dette er en ordning som må tilpasses den enkelte elev. Det vil være skolen og partene i arbeidslivet som utarbeider lokale læreplaner. Derfor ser vi spesielt frem til å få innspill fra alle de som i praksis vil jobbe med denne ordningen, sier Røe Isaksen.