Varsler politisk kamp om målstyring i klimapolitikken

Det finnes ingen standarder for hvordan en regner på klimaeffektene av statsbudsjettet.

Samtidig er det klart at Norge ikke er i stand til å nå de nasjonale klimamålsetningene satt i 2008. De internasjonale målene er imidlertid godt innenfor rekkevidde, takket være kjøp av klimakvoter.

Det er langt fra godt nok, mener stadig flere aktører.

Blant de hyppigste kritikerne av norsk klimapolitikk er Senter for klimaforskning, CICERO.

Etter høstens bruduljer om det regjeringen omtalte som «det grønneste budsjettet noensinne», skrev de følgende på egne nettsider:

«Dersom Norge skal nå klimamålene gjennom tiltak i Norge, så må vi kutte 800.000 tonn CO₂ fra transport og landbruk hvert år. Bare tre partier er i nærheten av dette.»

Resultatene hadde de kommet frem til ved hjelp av to metoder utført av forskerne Borgar Aamaas og Hans Asbjørn Aaheim. Én utregning anså de som svært nøyaktig, men den kan bare brukes på tiltak der konkrete tall og beregningsgrunnlag er tilgjengelig. Den andre metoden var mer generell, men tar høyde for tiltak som økt kollektivsatsing og effekten av tiltak over tid.

Ifølge beregningene reduserer budsjettavtalen utslippene neste år med 200.000 tonn CO₂ i ikke-kvotepliktig sektor. Det er et betydelig lavere enn samarbeidspartienes egne anslag på 665.000 tonn.

Den enorme differansen og forskjellige måter å regne på er et av de tyngste ankrene i norsk klimapolitikk, mener forskningsleder for klimaøkonomienheten i CICERO og leder for CICEP Senter for internasjonal klima- og energipolitikk, Steffen Kallbekken.

Han er redd klimadebatten til nå har vært alt for preget av populisme og følelser.

– Det er i alle fall en fare for det. Det er jo ikke sånn at en beregning vil være en fasit. Det er alltid usikkerhet som ingen vet om, men det er jo et viktig styringsverktøy likevel – selv om det alltid vil være usikkerhet. Det har nok vært litt for lett å slippe unna med tiltak som høres bra ut, men som ikke har veldig stor effekt på utslippene.

Det er det flere som mener.

Fredag morgen sendte hovedorganisasjonen Unio ut en pressemelding der de foreslår at regjeringen «raskt tar initiativ til at det opprettes et Teknisk beregningsutvalg (TBU) for budsjettpolitikkens klimaeffekter».

Forslaget er helt i tråd med det CICERO har skrevet i sitt høringsutkast til ny klimalov.

– Statsbudsjettenes innretning har mye å si for hvor raskt vi klarer å nå klimamålene. Det kan være stor uenighet om hvordan forskjellige budsjettiltak påvirker utslippene. Noe av denne uenigheten kan være faglig begrunnet, men mye virker politisk begrunnet, sier Unio-leder Ragnhild Lied.

Hun mener diskusjonene rundt årets budsjett om disse spørsmålene viste at bedre analyse- og målemetoder for disse formålene er høyst nødvendig.

– Utvalget må ha bred faglig sammensetning i tillegg til representasjon fra miljøorganisasjonene og partene i arbeidslivet, sier Lied.

Overtid

– Når man skal jobbe med et av de aller viktigste samfunnsspørsmålene så er det naturlig å ha en grundig sjekk på om vi er på riktig vei eller ikke, hver gang man tar store beslutninger – som for eksempel statsbudsjettet. Det er underlig at vi ikke har gjort det før, sier Kallbekken.

Han mener grunnlaget for dagens politikk og statsbudsjett «har vært litt mer kvalitativt, og vi har sett på ett og ett tiltak.»

– Vi har stort behov for, og vil ha stor nytte av, å ha en mer helhetlig gjennomgang, og forsøke å se de store linjene i om vi tar steg i riktig retning eller ikke.

– Hvor langt på overtid er vi?

– Vi skulle nok sikkert startet med dette på 90-tallet, da vi begynte å sette oss klimamål, sier Kallbekken.

– Vi har ikke hatt sjekkpunkt underveis, så har det gått litt for lang tid og vi har gjort litt for lite - og plutselig er det umulig å nå målene. Hadde vi hatt sjekkpunkt underveis ville vi tidligere sett at vi lå alt for dårlig an. Da kunne vi fått en debatt omkring statsbudsjettet, og sagt at hvis vi har et etterslep i år, så må vi i alle fall ta det igjen til neste år, sier han.

Politikk

I januar hadde CICERO og flere aktører et møte med rådgivere fra en rekke partier på Stortinget. Der ble idéen om et TBU for budsjettpolitikkens klimaeffekter luftet.

Nå tror Kallbekken en større politisk diskusjon rundt en slik løsning er rett rundt hjørnet.

– Det virker som at det er en stemning for at dette må på bordet. Akkurat hvordan det skal gjøres, og hvem som skal utføre oppgaven er usikkert, men det virker som veldig mange ser nytten av dette. Så jeg har stor tro på at dette vil komme, i en eller annen form.

Politisk rådgiver Jens Frølich Holte i Klima- og miljødepartementet sier regjeringen «vil legge mer innsats i å gjøre beregninger av utslippskonsekvensen av årlige budsjett.»

– Det inngår som en del av arbeidet med ny klimalov. Det blir viktig at beregningene er faglig solide og forutsetningene troverdige. Miljødirektoratet har god kunnskap, verktøy og data.

Regjeringen har imidlertid ikke vurdert Unios forslag om en partssammensatt gruppe.