Agderforskning viser at man kan utrette mer dersom flere aktører kommer sammen for å hjelpe. Her jobber profesjonelle kokker sammen med frivillige på Bait-un-Nasr-moskeen på Furuset i Oslo.
NTB-scanpix.
– Kommunene må trekke seg tilbake og slippe styringen
Forsker Eugene Guribye fra Agderforskning deltok på KS frivillighetskonferanse forrige fredag for å legge fram forskning knyttet til fornyelse i samspillet mellom kommune og sivilsamfunn.
– Det å samarbeide med frivilligheten er ikke en «quick fix» - det er ikke noe som skjer over natten, men en lang vei å gå. Det vil skje mange utfordringer underveis, forklarer han.
Mer fra konferansen:
- – Norge har en lang vei å gå om alle kommuner skal ha en frivillighetspolitikk
- – Mange har behov for å bli tatt på alvor
Selv har Guribye tatt utgangspunkt i prosjektet «Med hjerte for Arendal» i sitt forskningsprosjekt.
Arendal kommune inviterte de fem store organisasjonene for å kartlegge alle ressursene i samfunnet. De kom frem til at man kunne spille på både skoler, voksenopplæring, departementet, større organisasjoner, næringsforeninger, klimapartnere, forbund og lokale lag og foreninger for å gjennomføre forskjellige prosjekter for å skape bedre lokalsamfunn.
På denne måten får man samlet flere ressurser rundt et enkelt initiativ enn man vanligvis ville fått til på egenhånd.
Altfor pasifiserte
Regjeringen har enormt store ambisjoner på frivillighetens vegner – dette går klart frem gjennom alle stortingsmeldingene som har kommet.
– Dette voldsomme ropet om at vi skal ha mer frivillighet kommer ikke nødvendigvis nedenfra, men ovenfra, sier Guribye.
Vi skal ikke tilbake til Øst-Europa under kommunismen der folk ble pålagt til å stille opp som frivillige
- LES OGSÅ: Omdømmerisiko å knytte seg til bedrifter
Han viser til Danmark som ligger 10 år foran oss i løypa. De har tatt utgangspunktet i en modell som går fra kommune 1.0 til 3.0. Her gjelder det å finne ressursene til alle innbyggerne i kommunen. Selve kommunen går da fra å være en myndighet til et lokalsamfunn.
– Det handler om samskapelse – å finne verdiløsninger sammen med innbyggerne. Vi er blitt altfor pasifiserte av at kommunen er noen andre som gjør ting for oss. Man ønsker en helt annen måte å tenke på, sier Guribye.
Vanskelig uten politikk
For å skape et godt samarbeid, er det nødvendig med tillitt. Det er også det som tar lengst tid å bygge opp.
– Det tar gjerne opp til ett år der partene bare prater sammen for å skape tillit. Organisasjonene kan være skeptiske til hva kommunen ønsker dersom de ikke har en frivillighetspolitikk. Man må anerkjenne og ha rom for at dette er en prosess. Jo flere aktører som er med, desto lenger tid tar det, sier Guribye.
Han peker på at det er viktig å bygge nettverkene, sosial kapital, få aktørene til å vite om hverandre, hva de gjør, hvilken kapasitet de har og hvilke utfordringer de har. På denne måten kan det i større grad samarbeides på tvers av lag og organisasjoner.
– Det er viktig å lage plattformer som når ut til mange flere og inkluderer alle, sier Guribye.
Skal ikke styres
Forskeren understreker at frivilligheten ikke skal styres fra kommunalt hold.
– Det fins mange eksempler på at kommunen ønsker å styre. De sender ut lister og forteller folk at de på stille opp på en bestemt plass til et bestemt tidspunkt. Vi skal ikke tilbake til Øst-Europa under kommunismen der folk ble pålagt til å stille opp som frivillige, sier Guribye.
Ledelse fra kommunens side handler om å tilrettelegge, ikke nødvendigvis å bestemme. Kommunene skal heller strekke seg ut til lokalbefolkningen, legge til rette og lytte.
– Samarbeidet mellom kommunen og frivilligheten skal heller ikke ha utgangspunkt i det å spare penger, men som en helhetlig strategi mot et aktivt sivilsamfunn. Dette er veien mot en enda bedre velferdsmodell enn det vi har i dag. Vi er kommet til et veiskille der velferdsmodellen må videreutvikles, sier Guribye.
