– Klienter kommer inn med bæreposer med regninger

I sitt første prøveår har frivillige jurister, økonomer og sosionomer allerede hjulpet 150 mennesker gjennom prosjektet Gatas Økonom. Denne tjenesten gir gratis økonomisk veiledning til folk som har eller har hatt et rusproblem.

– Mange av sakene til våre klienter omhandler nettopp økonomi. De kommer inn med bæreposer fulle av uåpnede rekninger og trenger hjelp, forteller leder i Gatejuristen, Cathrine Moksness.

Prosjektet er leder av fast ansatte, mens det er de frivillige som står for den tette oppfølgningen av klientene. Det er satt ned tverrfaglig team bestående av folk med juridisk, økonomisk og sosialfaglig bakgrunn. De tre profesjonene jobber i lag og er likestilt.

– Det må til for å lykkes, legger Moksness til.  

Skreddersydd tilbud

Foto

Daglig leder i Gate­juristen Cathrine Moksness. (Foto: Camilla Skjær Brugrand)

Det som skiller Gatejuristen fra kommunene er at de gir et skreddersydd opplegg og tett oppfølging til den enkelte klient.

– I motsetning til det kommunale tilbudet som er svært presset og vanskelig å få tid til. Forskning viser at man lykkes bedre med privatøkonomisk rådgivning når det er frivillige involvert, forklarer Moksness.

Mange av Gatejuristens klienter er avhengig av offentlige tjenester for å få hverdagen til å gå rundt. Nav er gjerne den viktigste støttespilleren i deres liv.

– Nav har veldig mange brukere som de skal hjelpe. Hos oss møter klienter derimot frivillige som møter dem med et stort engasjement som lett smitter over på klienten.

I det første driftsårets til Gatas Økonom og Barnas Jurist er det midler fra ExtraStiftelsen som får det hele til å gå rundt. Nå søker prosjektene derimot offentlig støtte til å drifte programmene.

– Hvis vi ikke blir styrket, vil nedleggelse bli en realtet.

Samarbeid med skolene

I fjor stod barneminister Solveig Horne (Frp) for den offisielle åpningen av Barnas Jurist under Arendalsuka. Prosjektet har allerede rukket å motta jusstudentens menneskerettighetspris.

De frivillige oppsøker arenaer der unge befinner seg for å gi opplysninger grunnleggende velferdsgoder og deres rettigheter. Det kan være alt fra tak over hodet, mat på bordet og til behandling.

– Vi har erfart i Gatejuristen at det å komme inn på et tidlig stadium i klientenes liv vil være forebyggende. I mange tilfeller skulle vi vært inne tidligere. Det har vi nå gjort noe med, forklarer Moksness som har jobbet med prosjektet mens hun selv har vært i foreldrepermisjon.

Vi har erfart i Gatejuristen at det å komme inn på et tidlig stadium i klientenes liv vil være forebyggende

Målet med Barnas Jurist er å skape gode levevilkår for barn og unge. Tilbudet gjelder barn med alvorlige problemer under 25 år.

– Det er det eneste rettshjelpstilbudet til barn og unge som tar enkeltsaker. Både Gatas Økonom og Barnas Jurist er suksesshistorier, sier Moksness.

De frivillige er ute på arenaer i kommunal, privat og organisert regi. De har også vært i kontakt med skoler og håper på et tettere samarbeid med utdanningsinstitusjonene og helsesøster fremover.

– Vi har mange rettigheter i Norge, men det er ingen mekanisme som sikrer at du får den retten du har krav på. Nå håper vi dette prosjektet kan bli landsdekkende, sier Moksness.

Engstelige

Før statsbudsjettet for 2018 ble spikret forrige uke, var det snakk om å kutte 24 prosent av støtten som Gatejuristen mottar fra staten. Tidligere har den støtten vært på 16,5 millioner kroner. Etter budsjettforhandlingene ble det klart at kuttene ikke skulle gjennomføres.

– Det har vært en krevende tid der det har vært usikkert om vi mister finansiering fra staten til Gatejuristen. Folk har vært engstelige for om de fremdeles har jobb og om tilbudet til våre klienter, sier Moksness.

Hun er takknemlig for støtten og tilliten regjeringen på nytt har gitt Gatejuristen og de andre særskilte rettshjelptiltakene.

– Det er en bekreftelse på at de mange hundre frivillige jusstudenter, jurister og advokater som arbeider for å hjelpe de svakeste i samfunnet gjør en unik og verdifull innsats, sier hun.

Nå krysser Moksness fingrene for en styrkning av deres nyeste tiltak som Gatas Økonom og Barnas Jurist, med formål om å gi de unge en ny sjanse til et verdig liv før det er for sent.

På gata

Gatejuristen hjelper de gruppene i samfunnet som ikke klarer å benytte seg av det ordinære rettshjelpstilbudet. Moksness er klar over at det kommer til å bli mindre midler til utdeling i årene som kommer, men ber politikerne notere seg hvor kostnadseffektivt den samfunnstjenesten de yter er.

– Ved hjelp av frivillige når man svært mange, samtidig som kostnaden er lav. Hadde jeg styrt landet hadde jeg tenkt hvordan vi skulle få mest ut av de offentlige midlene. Det er knappe ressurser til utdeling og man må tenke på hvordan man får mest ut av hver krone man putter inn, sier hun.

Tjenesten Gatejuristen tilbyr er et supplement til den ordinære rettshjelpen. De frivillige tar saker som ingen andre tar fordi sakene faller på utsiden av fri rettshjelpslovgivningen. Nettopp fordi våre saker faller utenfor fri rettshjelpslovgivningen. Deres klienter hadde ikke klart å benytte seg av det ordinære tilbudet og må derfor oppsøkes. De må være der klientene er.

– Noen ganger er vi bokstavelig talt på gata for å hjelpe rusavhengige, på hospits og behandlingsinstitusjoner. Vi tar med oss syklene våre ut og deler ut brosjyrer. Ofte holder vi foredrag på arenaer der klintene er i forkant med påfølgende saksmottak, forklarer Moksness.

Vaktbikkja

I 13 år har Gatejuristen hjulpet mennesker med rusproblemer til å komme seg ut av kommunale systemer som Nav og over på statlige trygdeordninger hvor de i større grad blir mer i stand til å hjelpe seg selv.

– Våre klienter klarer ikke å hevde sin rett på egenhånd. Det hjelper vi med. Vi er innkastere til rettighets-Norge og den mekanismen som ikke eksisterer i det offentlige. Vår målsetning er å være en vaktbikkje, sier Moksness.

Vi har mange rettigheter i Norge, men det er ingen mekanisme som sikrer at du får den retten du har krav på

Gatejuristen operer ut i fra to samfunnsperspektiver. Det første er det menneskelige perspektivet som handler om å bli sett, lyttet til og få saken sin hørt og fulgt opp. På den andre siden har mann det samfunnsøkonomiske perspektivet.

– Hvis man kan hindre at et barn eller ungdom kommer på feil spor her i livet, kan man spare samfunnet mye penger dersom man kommer inn på et tidlig stadium, sier Moksness.