Nå ønsker flere bedre praksisordninger for studentene i kommunene, men ofte støter de på økonomiske utfordringer for å få dette til.

Foto

NTB-scanpix.

Karakterkrav for sykepleiere kan snart bli en realitet

Publisert: 28. januar 2017 kl 15.18
Oppdatert: 30. januar 2017 kl 08.53

I dag er det ikke satt noen nasjonal minstestandard eller karakterkrav for å komme inn på sykepleierstudiet.

Fremover kan dette forandre seg, hintet Torbjørn Røe Isaksen om da han la frem stortingsmeldingen om kultur for kvalitet i høyere utdanning forrige fredag.

I fjor innførte regjeringen det omstridte karakterkravet på 4 i matematikk for å komme inn på lærerutdanning.

Les også: Studentene: – Bekymret for at det tas midler fra institusjonenes basisfinansiering

Utdanningsforbundet raste etter at 550 studieplasser sto tomme i fjor høst samtidig som 367 søkere ikke kom inn på lærerstudiet på grunn av det nye karakterkravet.

Norsk Sykepleierforbund forklarer at høyere inntakssnitt gir bedre karakter og høyere gjennomføringsgrad av studiet.

– En skal ikke se bort i fra at det kommer incentiver i den retningen om ikke så altfor lenge, sa Røe Isaksen når tema om karakterkrav for sykepleierstudenter kom opp fredag.

Saken fortsetter under annonsen

Plikt til å bidra

Det jobbes i dag mye for å fremme arbeidet med tverrfaglig samarbeidslæring mellom utdanningsinstitusjoner og arbeidslivet.

I dag har spesialhelsetjenesten er lovpålagt oppgave til å bidra til utdanning, mens primærhelsetjenesten, altså kommunene, ikke har den samme plikten.

Les også: Regjeringens midlertidighetsstrategi slaktes

Nå ønsker flere bedre praksisordninger for studentene i kommunene, men ofte støter de på økonomiske utfordringer for å få dette til.

Primærhelsetjenesten og kommune burde ha samme plikt til å bidra inn i utdanningen

– Jeg er enig og dette er noe vi har brukt mye tid på. Vi mener dette er veien å gå. Primærhelsetjenesten og kommune burde ha samme plikt til å bidra inn i utdanningen, sier Røe Isaksen.   

Saken fortsetter under annonsen

Under KS-Nord konferansen 12. januar i år understreket arbeidsgiverorganisasjonen det store behovet for nye praksisarenaer i primærhelsetjenesten som for eksempel helsehus, sykehjem, KAD, asylmottak og universitetshelsesentre.

– Det er også et økonomisk spørsmål. Det må kanskje kompenseres litt for kommunene, sier kunnskapsministeren.