Faten Mahdi al-Hussaini utfordrer norske holdninger med hijab på NRK.

Foto

NTB Scanpix

Integrasjonen av muslimer i Europa går bedre enn de fleste tror

Publisert: 8. september 2017 kl 08.36
Oppdatert: 8. september 2017 kl 08.37

En ny studie fra den politisk uavhengige Bertelsmann stiftelsen som kontrollerer det tyske Bertelsmann-mediekonglomeratet, slår fast at integrasjonen av muslimer i det europeiske samfunnet går taktfast fremover og at det står bedre til på dette området enn de fleste har inntrykk av.

Funnene viser at muslimske innvandrere og deres barn og barnebarn allerede er relativt godt integrert i de forskjellige vestlige samfunnene, særlig språklig og gjennom arbeidsmarkedet.   

Resultatet står i skarp kontrast til det bildet som ofte skapes i sosiale medier.

Undersøkelsen er utført blant 1000 muslimer i Tyskland og rundt 500 i Østerrike, Frankrike, Sveits og Storbritannia. Av disse var flere innvandrere og barn av innvandrere, men ingen var flyktninger som har ankommet de siste årene.

Integrering – ikke assimilering

Bakgrunnen for studien er at Bertelsmann Stiftelsen ønsker å bidra til å i større grad la innvandringsdebatten ta utgangspunkt i fakta. Tyskland har i dag nesten 5 millioner muslimer, som representerer om lag 5,7 prosent av befolkningen.

Rapporten, i likhet med tyske og norske myndigheter, skiller mellom integrering og assimilering. Mens integrasjon handler om to kulturer som finner måter å sameksistere på, er det kun ved assimilering at innvandrere forventes «å bli som lokalbefolkningen». Dette er en viktig forskjell som ofte forsvinner i innvandringsdebatten: Forskjeller i religiøs tilhørighet kvalifiserer ikke som feilslått integrasjonspolitikk.

Saken fortsetter under annonsen

Likevel konkluderer rapportens forfattere med at assimillering faktsik er den beste beskrivelsen av utviklingen de siste tiårene – i hvert fall innen språklæring og til en viss grad i arbeidsmarkedet.

Språklig sterke

Dermed står man ofte igjen med språk, skole og arbeid som de viktigste indikatorene på hvordan det går med integrasjonen. Og der går det overraskende bra, ifølge rapporten. Hele 75 prosent av tyske muslimer født i Tyskland sier selv at tysk er deres morsmål. Og hele 46 prosent av muslimer i Tyskland født andre steder rapporterer om det samme. I Storbritannia og Frankrike snakker ofte innvandrerne språket allerede før de ankommer landet.

I land med en kortere historie med innvandring fra muslimske land, som Sveits for eksempel, er tallene noe lavere, der svarer 34 prosent av muslimer født i et annet land at tysk (eller fransk) er språk nummer en.

Skolesystemene skiller

Et skolesystem kan gi integrasjonen et puff i ryggen, men det kan også være en hemsko. Ifølge rapporten har både Tyskland og Østerrike skolesystemer som gjør integreringen vanskeligere siden elever skilles ut i en ganske ung alder. I Tyskland har hele 36 prosent av muslimer født i Tyskland gjort seg ferdig med utdannelse innen de er 17 år. I Østerrike er tallet enda høyere, med 39 prosent. Men i Frankrike derimot, hvor elevene får den samme skoleringen i flere år, gjennomfører 90 prosent av franskfødte muslimer videregående skole.

Arbeidsmarkedet integrasjonsmaskin i Tyskland

Saken fortsetter under annonsen

Men lik skolegang fører ikke alltid til gode utfall på arbeidsmarkedet, for muslimer sliter med å få arbeid i Frankrike. Arbeidsledigheten er 14 prosent for muslimer, mens den er 8 prosent for ikke-muslimer. Her tar det tyske samfunnet igjen de andre landene ved å finne jobber til en høyere andel muslimer.  

Kulturelle forskjeller - ikke nødvendigvis religiøse

Rapporten gjør også et poeng av at de muslimske befolkingene i svært høy grad rapporterer om å ha jevnlig kontakt med ikke-muslimer på fritiden.

Alle landene som er tatt med har en nokså like andel muslimer, andelen ligger mellom 4,5 og 7,5 prosent av befolkingen. Men i Sveits, hvor muslimene selv sier at de har et nært forhold til landet og føler seg mer integrert og mindre opptatt av religion, kommer mange fra Balkan. Det indikerer en mulighet for at når det oppstår gnisninger mellom lokalbefolkning og innvandrere, kan det skyldes vel så ofte at to kulturer står langt fra hverandre av andre grunner enn religion.