– Ingen motsetning i regjeringens akademiske satsing

I oppfølgingen av stortingsmeldingen Kultur for kvalitet i høyere utdanning (desember 2016) har regjeringen satt ned et ekspertutvalg som skal gjennomgå stillingsstrukturen i høyere utdanning. De skal finne ut av om det er attraktivt nok å arbeide ved norske universiteter og høyskoler, og om stillingsstrukturen bidrar til å sikre institusjonene riktig og nødvendig kompetanse.

– Et sentralt poeng i Kvalitetsmeldingen var at statusen til utdanning må heves, sier statssekretær Bjørn Haugstad (H) i Kunnskapsdepartementet.

Belønning av god undervisning har lenge vært på radaren hos utdanningsinstitusjoner og myndigheter. «Utdanning og undervisning skal verdsettes høyere i akademia», heter det i stortingsmeldingen. Flere institusjoner har allerede gått i gang med ulike prosjekter for å heve statusen til undervisere.

I dag er det et todelt karriereløp i akademia, et for forskning som fører frem til professor og et for undervisning som fører til dosent. Selv om disse er likestilt økonomisk, er undervisningsveien upopulær. Flere mener universiteter og høyskoler i større grad bør benytte seg av lønn som insentiv for å få kandidater til å velge undervisningsløpet fremfor forskning. Andre advarer mot å bygge ned forskningssatsingen for å satse på undervisning.

– Dagens forskrift åpner ikke for at man kan skifte stillingsstige fra dosentløpet til professorløpet uten at man oppfyller de kompetansekrav som er knyttet til de to ulike løpene. I dag ser vi at flere førstelektorer tar en doktorgrad, og dermed kvalifiserer seg for professorløpet. Utvalget vurderer selv hvordan de vil vurdere dette, og da i lys av andre lands erfaringer, sier Haugstad.

Kunnskapsdepartementet skriver imidlertid i en epost at de forventer at utdanningsinstitusjonene etablerer meritteringssystemer for utdanning, slik blant andre NTNU og UiT har gjort. Det skal også etableres en nasjonal arena for utdanningskvalitet.

– Dette vil bidra til likere status for forskning og utdanning, sier Haugstad.

Vil lokke flere til forskning

– Det skal være gjevt og det skal lønne seg å satse også på undervisning i den akademiske karriere. Vi trenger derfor ordninger som stimulerer til det, mener han.

Men samtidig som det nye utvalget utreder stillingsstrukturen i sektoren, etablerer regjeringen en rekke nye forskerlinjer. Fem universiteter som allerede har erfaring med forskerlinjer innenfor medisin eller veterinærmedisin skal i samarbeid med Forskningsrådet starte opp piloter med forskerlinjer innenfor andre fag. Universitetene har selv valgt fag som sliter med rekruttering til forskning eller der behovet for kompetanse trolig vil øke i fremtiden:

• Ingeniørvitenskap ved NTNU

• Rettsvitenskap ved Universitetet i Bergen

• Informatikk ved Universitetet i Oslo

• Veterinærmedisin ved NMBU

• Psykologi ved Norges arktiske universitet

– Regjeringen har åpnet opp for å etablere forskerlinjer i flere fag, for talentfulle og motiverte studenter. Erfaringen viser at forskerlinjer kan gjøre en forskerkarriere mer attraktiv, og få flere unge, gode og selvstendige studenter til å ta en doktorgrad. Det krever god opplæring, men er en forutsetning for framtidig forskningskvalitet, sier kunnskapsminister Henrik Asheim i en pressemelding.

Grepet gjøres blant annet for å tette gapet mellom Norge og andre OECD-land: Norske PhD-kandidater bruker nemlig lang tid på å fullføre graden. Ifølge direktør John-Arne Røttingen i Forskningsrådet er gjennomsnittsalderen ved disputas her til lands 38 år, mens gjennomsnittet i OECD-landene er 35 år.

– Vi ønsker å nærme oss andre land og styrke koblingen mellom forskning og utdanning tidlig i utdanningsløpet. Forskerlinjer er et viktig tiltak for å nå disse målene, sier Røttingen i meldingen.

– Ingen motsetning

Satsingen på nye forskerlinjer kolliderer ikke med ønsket om bedre undervisning, mener Haugstad.

– Det er ingen motsetning. Underdal-utvalget skal se om høyere utdanning har strukturer og karrieremuligheter som gjør det attraktivt nok for både gode undervisere og forskere å jobbe i norske universiteter og høyskoler. Forskerlinjer skal bidra til å gjøre en forskerkarriere mer attraktiv blant studenter, sier han.