Ingen Brexit uten parlamentets godkjennelse

Den britiske regjeringen mente de kunne bruke såkalt «priviligert makt» - omtalt av kritikere som en «rest av æraen med allmektige konger og dronninger» - for å trigge artikkel 50 og starte utmeldingsprosessen fra EU.

Eksisterende lovgivning sier at Storbritannia formelt må gi EU beskjed om deres intensjoner om å forlate unionen ved å trigge artikkel 50 i Lisboa-traktaten. I Høyesterett ble det tatt stilling til om statsminister Theresa May og regjeringen trengte godkjennelse fra parlamentet for å sette i gang denne prosessen.

• LES OGSÅ: Brexit må gjennom parlamentet - men Skottland, Wales og Nord-Irland er det ikke så farlig med

Rundt klokken 10.30 tirsdag formiddag var resultatet klart: med åtte mot tre stemmer tapte regjeringen.

Rettens prisdent, Lord Neuberger, presisterte at regjeringen generelt har slik «priviligert makt» i spørsmål om endringer av avtaler og traktater, men at denne ikke kan benyttes når det påvirker folkets rettigheter.

Skuffet

Ifølge retten er det å forlate den europeiske unionen en «fundamental endring», fordi alle bånd med EU-lovgivning og rettighetene disse involverer, kuttes.

Statsadvokat Jeremy Wright sier at regjeringen er skuffet, men at de vil etterkomme rettens avgjørelse.

Det er imidlertid ventet at avgjørelsen får lite å si for selve Brexit-planene. Begge de store partiene i Storbritannia har sagt at de vil rette seg etter folkets vilje. I juni i fjor vant «ut»-siden folkeavstemningen om fortsatt EU-medlemskap med 52 prosent av stemmene.

• LES OGSÅ: Brexit må gjennom parlamentet - men Skottland, Wales og Nord-Irland er det ikke så farlig med

Labour-leder Jeremy Corbyn har derimot ikke vært klar på om han vil «tvinge» sine partikolleger til å stemme for utmeldelsen når saken tas opp i parlamentet.

Teoretisk sett kan statsminister May ta saken videre til den europeiske domstolen, men det er ekstremt lite sannsynlig at hun vil gjøre det. May har lagt en klar timeplan for Brexit, og har et klart ønske om å trigge artikkel 50 innen mars måned er over. En anke til det europeiske rettssystemet vil forsinke hele prosessen, og flere har påpekt at det ikke vil falle i god jord hos store deler av befolkningen eller i den konservative fløyen i britisk politikk å gjøre seg avhengig av europeisk rett i en utmeldingsprosess fra EU.

Hva nå?

Slik saken nå ligger må EU-utmeldelsen godkjennes av både under- og overhuset. Enkelte, spesielt Labour- og Lib Dem-politikere, har ytret ønske om en omfattende runde i parlamentet, der en rekke aspekter ved utmeldelsen skal diskuteres.

Det er imidlertid ventet at flertallet ønsker å behandle saken så fort som mulig, og ifølge BBCs politiske korrespondent Mark D'Arcy kan saken være ferdig behandlet innen midten av februar. Det vil i så fall gi statsminister May rom til å fullbyrde planene om å trigge artikkel 50 innen slutten av mars.

Regjeringens overordnede Brexit-mål er å fullføre utmeldelsen innen neste valg, som er i mai 2020.