I dag forteller Finansdepartementet oss hva som er viktig her i verden

Meldingen utformes av Finansdepartementets eksperter på oppdrag fra regjeringen, men det er departementet som har det faglige ansvaret for utformingen.

I rapporten Perspektivmeldingen - En enighetsmaskin? som Teknologirådet laget i etterkant av forrige perspektivmelding i 2013, konkluderes det med at «det synes som om Finansdepartementet gjennom perspektivmeldingen  langt på vei har lykkes i å få gjennomslag for sin forståelse av hva de sentrale langsiktige utfordringene for norsk økonomi er, og for hvor fokuset for politisk handling bør være.»

Og det er som regel dystre spådommer som kommer fra økonomene.

Teknologirådet peker på at meldingene har dekket mange felt, men at flere hovedtemaer ser ut til å gå igjen. 

Eldrebølgen er populær i så måte. Fordi vi blir relativt færre skatteytere og arbeidere til å dekke opp for stadig flere eldre, vil offentlige finanser svekkes. Det må enten gi høyere skatt eller lavere velferdsnivå. Og konklusjonen er klar: Vi må jobbe mer og smartere i fremtiden enn vi gjør i dag.

Pensjonskostnader, norske oljeinteresser og klimaspørsmål har også vært gjengangere. 

Prosjektleder Åke Refsdal Moe i Teknologirådet mener perspektivmeldingen kanskje er Norges viktigste fremtidsanalyse og at den i så måte kan stå i fare for å bli ensidig. 

– Man trenger flere perspektiver i brytning for å bli mer robust for de endringene som kan komme. Blir det kun ett perspektiv som dominerer debatten, kan det svekke omstillingsevnen, sier han.

Jobb mer!

Da meldingen i 2004 ble lagt frem var mediene opptatt av pensjon. Man pekte på skatteunderskuddet i fremtiden og oljeinntektene. NTB hadde saken «Finansministeren mener vi må arbeide mer». 

Ifølge Teknologirådets analyse ble sysselsetting satt ettertrykkelig på dagsorden i perspektivmeldingen i 2009. Lederskribenten i Dagens Næringsliv konkluderte med at: "Alle nye reformer må inneholder incentiver til å arbeide mer. Det er fornuftig». 

Miljøperspektivet fikk mer oppmerksomhet i 2009 enn i 2004. 

I 2013 satte NHO standard for debatten ved å i forkant erklære i en kronikk hos NRK Ytring at perspektivmeldingen er stortingsperiodens viktigste dokument og best bevarte hemmelighet.

Det kom også kritikk om de underliggende premissene bak meldingen. Måtte den være så dyster? spurte kommentatorer som mente at man bare fremhevet perspektiver som pekte i retning av at man måtte jobbe mer og spare mer, ellers må skatten heves.

Med tanke på at årets perspektivmelding skal offentliggjøres på en fagskole, og at regjeringen allerede har presentert rapportens framskrivninger av klimautslipp, er det grunn til å tro at viktige tema i år blir kunnskap, kompetanse og omstilling.

– En ting er sikkert, perspektivmeldingen treffer ikke på hvordan Norge vil se ut i 2060, sier Refsdal Moe.