Anniken Huitfeldt (Ap), Hårek Elvenes (H), Kristian P. Wilsgård (Frp), Ola Elvestuen (V) og Knut Arild Hareide (KrF) la tirsdag fram en avtale om utviklingen av Hæren og Heimevernet de kommende årene.
Cornelius Poppe / NTB scanpix
HV-avtale koster 160 millioner i 2018
Årsaken til at det må bevilges mer penger i revidert budsjett, er endret områdestruktur for Heimevernet. Avtalen ble inngått mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre, Kristelig Folkeparti og Arbeiderpartiet tirsdag.
Endret områdestruktur koster 150 millioner kroner, mens våpen og utstyr til Heimevernets innsatsstyrker koster 13 millioner kroner, får NTB opplyst.
I avtalen ber Stortinget regjeringen sikre at Heimevernet har 40.000 soldater, inkludert områdestruktur og innsatsstyrker.
40.000 HV-soldater
HV er i dag organisert i områdestrukturen (HV-distriktene) på 35.000 soldater og innsatsstyrken på 3.000. Forliket medfører en økning av områdestrukturen på 2.000, til 37.000 soldater.
Det skal også foretas en ny politisk vurdering etter at regjeringen har innhentet en faglig vurdering om behovet for trening, utstyr og bemanning. I tillegg skal det gjennomføres en kvalitetsreform for HV, med økte midler til utstyr og trening.
Eventuelle kostnader knyttet til en delt helikopterløsning, slik det nå er enighet om, er ikke tatt med. Detaljene rundt en slik løsning vil bli avklart i revidert budsjett (RNB) i mai.
Mens regjeringspartiene ikke mener helikopterstøtte til Hæren vil få budsjettmessige konsekvenser i 2018, er Arbeiderpartiet av en annen oppfatning.
La inn 100 millioner
Utenriks- og forsvarskomiteens leder Anniken Huitfeldt (Ap) understreker at det må komme mer penger til helikoptre for Hæren allerede i revidert budsjett.
– Å ha helikoptre tilgjengelig for Hæren koster mer enn å ikke ha det. Når vi ikke fikk gjennomslag for å få det i 2018, må det komme i revidert, sier hun.
Arbeiderpartiet la inn 100 millioner kroner mer til hærhelikoptre i sitt alternative budsjett for neste år. Men hvor stor kostnaden blir for den delte helikopterløsningen, vil avhenge av modell og tidsplan.
I utgangspunktet var en samlet opposisjon innstilt på å bevilge mer penger til Hæren og Heimevernet allerede i neste års statsbudsjett. Men budsjettforliket som KrF og Venstre inngikk med regjeringen i forrige uke, gjør at det ikke er flertall for dette.
I budsjettavtalen heter det at de fire partiene på borgerlig side forplikter seg til å «ikke danne andre flertall som har vesentlige budsjettmessige konsekvenser».
-
Regjeringen la i oktober fram en proposisjon om landmakten etter et utredningsarbeid som ble innledet i fjor. Forslaget bygger på langtidsplanen for Forsvaret, som Ap sikret flertall for i fjor.
-
Landmaktproposisjonen har vært til behandling i Stortingets utenriks- og forsvarskomité, og en avtale mellom Høyre, Frp, Ap, Venstre og KrF ble lagt fram tirsdag.
-
Her er noen av tiltakene det nå er enighet om:
-
Reform av førstegangstjenesten, som blant annet innebærer 16 måneders tjeneste for enkelte stillinger i Hæren og flere årlige innrykk av vernepliktige.
-
Økt tilstedeværelse i Finnmark, ikke minst ved å etablere en kavaleribataljon på Porsangmoen. Samle Hærens og Heimevernets avdelinger i Finnmark under en felles ledelse.
-
Opprettholdelse av de elleve HV-distriktene samt Telemark bataljon med dagens høye vervingsgrad. Heimevernet skal ha 40.000 soldater.
-
Investering på 54 milliarder kroner i nytt materiell og 6 milliarder kroner i nødvendig infrastruktur. Kan bli økt, en oppdatert plan kommer i revidert nasjonalbudsjett (RNB) til våren.
-
Delt helikopterløsning mellom Bardufoss og Rygge. Regjeringen skal i RNB legge fram et opplegg som sikrer Hæren dedikert helikopterstøtte.
-
Lån eller leasing av stridsvogner fra 2019 for å oppnå rask oppgradering av kapasiteten.
-
Regjeringen skal legge fram en oversikt over kostnader forbundet med å beholde 2. bataljon oppsatt med minimum én stridsgruppe med ett til to kompanier med støtteelementer på Skjold.
(Kilde: NTB og avtale mellom Ap, Høyre, Frp, KrF og Venstre)
