Høyskoler og universiteter skal konkurrere om undervisningsmidler
Universiteter og høyskoler må heve kvaliteten på undervisningen og gi underviserne høyere status. Det blir konkurranse om ressurser til god undervisning, og regjeringen krever at god undervisning belønnes. Fredag la kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen frem stortingsmeldingen «Kultur for kvalitet i høyere utdanning» på Universitetet i Oslo.
– Det er tegn på at alt ikke er som det skal i høyere utdanning i Norge, sier Røe Isaksen.
Regjeringen oppretter nå en nasjonal konkurransearena hvor utdanningsmiljøer kan konkurrere om ressurser til god undervisning.
– Vi er opptatt av å ha rause rammer og ikke detaljstyre for mye. Poenget er å treffe de store breddeutdanningene. Vi har forventinger og noen overordnende tiltak som vil bygge opp under høyere kvalitet. Løsningen ligger i møtet mellom fagmiljøene og studentene, sier Røe Isaksen.
Universiteter og høyskoler skal kunne sette egne krav til faglig fordyping eller karakterer så lenge de går under det som er de nasjonale kravene.
– Dette kan gi klare signaler til studentene om hvilke forutsetninger en må oppfylle for å starte på et universitet eller en høyskole, sier kunnskapsministeren.
Høyere ambisjoner
Kunnskapsministeren forklarer at meldingen handler om å ha høyere ambisjoner på studentens vegne.
– Det er ingenting som tyder på at norske studenter er dårligere enn de har vært tidligere. Men det er mye som tyder på at vi som samfunn og institusjonene ikke har hatt høye nok ambisjoner på vegne av studentene.
Det at alle studenter skal møte krevende og engasjerende studier er ett av de syv målene departementet har satt for stortingsmeldingen. Andre mål er ansvarlig deltaking i egen læring og at studentene skal integreres godt i både det sosiale og akademiske felleskapet.
Vi er opptatt av å ha rause rammer og ikke detaljstyre for mye
– Å gå på en høyere utdanningsinstitusjon handler ikke om enveiskommunikasjon eller å pugge, men å forstå og komme inn i et akademisk fellesskap.
Studieprogrammene skal ha tydelige læringsmål med helhet og sammenheng. Digitale undervisningsverktøy skal også utnyttes.
– Vi skal utvikle studieprogrammene i samarbeid med næringslivet. En skal møte undervisere med både god faglig og god pedagogisk kompetanse. Utdanning og undervisning skal verdsettes, sier Røe Isaksen.
Ikke ildsjelenes oppgave
Kunnskapsministeren påpeker at stortingsmeldingen alene ikke vil gi høyere kvalitet i undervisningen, men at den kan legge til rette for, og stimulere til høyere utdanningskvalitet.
–Ildsjelene skal ikke alene løse oppgaven med å skape bedre kvalitet i høyere utdanning. Det er en oppgave for ledelsen og felleskapet.
Les også: Strengere krav til faglig fordyping og karakterer
Regjeringen ønsker å gi bedre informasjon om studieprogrammene. For eksempel hvor mange timer organisert undervisning et studium har.
– Vi er opptatt av at campus ikke bare er bygg. Det handler om å legge til rette for campus som har samhandling, deling og varierte undervisningsformer som et av de viktigste formålene når man bygger, sier Røe Isaksen.
Redusere ulikhet
Meldingen er en klar oppfordring til universiteter og høyskoler om å ta en lederrolle for å sikre at studentene som uteksamineres ikke bare har den kompetansen som etterspørres på arbeidsmarkedet i dag på kort sikt, men også den kompetansen en trenger på lang sikt.
– Dette er viktig for at studentene skal kunne omstille seg og gripe fatt i nye problemer som enda ikke har oppstått, sier Røe Isaksen.
Dette er viktig for at studentene skal kunne omstille seg og gripe fatt i nye problemer som enda ikke har oppstått
Studieprogrammene må ha en kunnskapsbase i et samarbeid med arbeidslivet og med studentene.
– Vi foreslår sensorveiledning ved alle eksamener, systematisk bruk av sensorveiledning kan bidra til å heve kvaliteten på læringsutbytte og redusere ulikhet mellom ulike sensorer, sier Isaksen.
Tiltakene i stortingsmeldingen skal treffe de store og brede studieprogrammene. Både på profesjonssiden og de mer akademiske fagene.
Undervisning skal fremme karrieren
Universiteter og høyskoler blir oppfordret til å bli flinkere til å finne og dyrke talentene. Et eksempel på hvordan de kan gjøre det er å starte opp egne talentprogrammer eller forskerlinjer.
– Vi skal lage systemer for å verdsette god undervisning. Det må bli slutt på at man snakker om «undervisningsplikt» og «forskningsfri». Vi må få slutt på at man føler at undervisning er noe som prioriteres lavere i akademia enn forskning, sier Isaksen.
Les også: Erna Solberg: – Fremtidens sykepleier vil være en blanding av ingeniør og sykepleier
Han understreker at dette ikke skal svekke forskningen, men det skal styrke undervisningen.
– Undervisning må være noe som fremmer den akademiske karrieren. Det kan ikke være slik at om en først og fremst har dedikert seg til forskning, så gir det en enklere vei opp den akademiske karrierestigen enn om en har dedikert seg til undervisningen, sier Isaksen.
Det må bli slutt på at man snakker om «undervisningsplikt» og «forskningsfri»
Regjeringen stiller krav til alle høyere utdanningsinstitusjoner om at de skal ha meritteringssystemer som bidrar til at god undervisning verdsettes. Enten på egenhånd eller i felleskapet med andre.
– Det handler om å ha den samme type fagfellevurdering, en vurdering fra likemenn og en meritteringsordning som ingen stiller spørsmål ved når vi har det for forskningen, sier Isaksen.
Stiller strengere krav til ansettelser
Kunnskapsministeren ønsker flere karriereveier som belønner undervisning.
Regjeringen vil blant annet stille strengere krav til pedagogisk basiskompetanse og utdanningsfaglig kompetanse ved ansettelse i alle faglige stillinger.
– Dette er ikke et angrep på den enkelte underviser, men som en generell regel så må vi anta at kunnskap gir resultater.
Undervisning må være noe som fremmer den akademiske karrieren
Det vil også bli opprettet en praksisordning med praksisprofessorer som trekkes inn fra arbeidslivet til akademia.
– Utdanningskvalitet kan ikke vedtas nasjonalt. Det må skapes lokalt. Vi forventer at institusjonene i enda større grad må gjøre utviklingen av studieprogrammene til et kollektivt ansvar, også på tvers av institusjonslinjer.
Nye studieretninger skal vurderes av fagfeller i større grad og regjeringen skal se på hvordan de kan belønne institusjoner som gjør nettopp dette.