Høyeste prisvekst på åtte år

Årsveksten i konsumprisindeksen (KPI) fra 2015 til 2016 var 3,6 prosent, den nest høyeste årsveksten for KPI siden 1990.

Den løpende tolvmånedersveksten, som angir veksten fra én måned mot samme måned året før i KPI, har i løpet av året variert fra 3,0 prosent i januar, til en topp på 4,4 prosent i juli, før den falt tilbake mot 3,5 prosent mot slutten av året.

Elektrisitet og drivstoff trakk hver sin vei

Økningen i strømprisene var hovedgrunnen til at norskproduserte varer var 5,0 prosent høyere i 2016 enn 2015.

Elektrisitet inkludert nettleie hadde i 2016 en årsvekst på 22,2 prosent, mye som følge av at strømprisene i 2015 var på sitt laveste nivå siden 1999.

Strømprisene har i 2016, med unntak av februar, vært høyt over tilsvarende måned året før. Det toppet seg i juli da strømprisene var over dobbelt så høye i forhold til juli året før.

Utviklingen i elektrisitetsprisene kom av en kald start på vinteren, samtidig som at prisene, noe unormalt, holdt seg stabile gjennom våren og sommeren.

Høsten ble nedbørfattig, som sammen med ulike forhold på kontinentet, som blant annet stans i franske kjernekraftverk og høyere kostnader for kullkraftindustrien, bidro til at prisene økte igjen etter sommeren.

Importerte varer økte i pris

Fra 2015 til 2016 steg prisene på importerte varer med 3,6 prosent. Det innebærer at importerte varer for femte året på rad har en stigende årsvekst.

De siste tre årene har årsveksten i tillegg vært positiv. Hovedårsaken til prisutviklingen er svekkelsen av den norske kronen, men samtidig er det noen underliggende årsaker som også bidrar til den økte årsveksten for importerte varer.

Blant annet har lønnsveksten i land som Kina og Indonesia vært kraftig de siste årene. Samtidig har flere av konsumgruppene, med høyt innslag av importerte varer, hatt en negativ prisvekst over et par tiår.

Utflatingen av prisene for flere av de importerte varene startet en stund før den kraftige depresieringen av den norske kronen som inntraff i andre halvdel av 2014.

Dyrere for fisk og sjømat

Matvareprisene har de siste tre årene hatt en markant sterkere vekst enn hva tilfellet var for de foregående fire årene.

Matvareprisene varierte mye i løpet av 2016, men samlet steg prisene 2,4 prosent. På grunn av påske- og juletilbud falt matvareprisene i mars og desember med over 3 prosent, mens i juli økte matvareprisene med 3,0 prosent.

Nedgangen i desember markerte at matvareprisene falt fem måneder på rad.

Fisk og sjømat sammen med oljer og fett er de gruppene som prosentvis bidro mest til økningen i matvareprisene i 2016.

Prisoppgangen på fisk og sjømat var 7,4 prosent høyere i 2016 enn året før. Den økte prisen på fisk skyldes flere faktorer.

For laks har Fish Pool spotprisen gjennom 2016 ligget over 30 prosent høyere enn nivået i fjor.

Dette skyldes særlig større etterspørsel internasjonalt, samt at tilbudet av laks er mindre enn normalt på grunn av produksjonsnedgang i Chile, som følge av algeoppblomstring.

Markedsprisene fiskerne møter når de skal selge torsken sin, både fersk og fryst, har som lakseprisene, holdt seg høyere gjennom 2016 enn for tilsvarende perioder året før.