Den verdensledende filosofen Onora O'Neill er bekymret for en britisk valgkamp som framstår som en popularitetskonkurranse mer enn å skaffe en regjering som kan styre.

Foto

NTB-scanpix. 

Holbergprisvinneren bekymret for demokratiet i britisk valgkamp

Publisert: 6. juni 2017 kl 08.28
Oppdatert: 6. juni 2017 kl 08.28
O'Neill er sterkt bekymret.

Hun peker på at det blant annet er meningsmålerne som utreder hvor det er verdt å drive intensiv valgkamp og mener deres virksomhet undergraver demokratiet.

– Dette er urovekkende for demokratiet. Politikerne snakker ikke til alle, tar mange av sine velgere for gitt og stoler på at de fortsetter å stemme ut fra sine tradisjonelle holdninger. Dette favoriserer velgere som er sterkt opptatt av enkeltsaker, sier hun.

Den engasjerte baronessen mener meningsmålingene er blitt et politisk våpen mer enn et speil som reflekterer verden.

– Industrien meningsmålerne representerer er nyttig for PR, markedsføring og valgkamp, ikke for å avdekke hvem folk gir sin tillit. De ser ut til å glemme at valget handler om å skaffe en regjering som skal styre, det er ikke en popularitetskonkurranse, sier Onora O'Neill til NTB.

Tillit og troverdighet

O'Neill er en av verdens fremste og mest innflytelsesrike nålevende filosofer, og er ekspert på tillit og troverdighet, noe hun også får Holbergprisen for i Bergen, på den britiske valgdagen, torsdag.

Og det er velgernes tillit den konservative statsministeren Theresa May og hennes stadig sterkere hovedutfordrer Labour-leder Jeremy Corbyn kjemper om.

– Det er ikke det at politikerne lyver, men mer at de gjør et selektivt utvalg av saker uten å gjøre rede for hvordan de henger sammen. Det vil være å overdrive å si at valgkampen er uærlig. Men den er som valgkamper flest, politikerne framhever det de mener er deres store fordeler og er veldig stille om hullene i egne forslag, sier O'Neill, som er politisk aktiv som uavhengig medlem i det britiske Overhuset.

Komplisert kamp

O'Neill understreker at kampen om tillit mellom de britiske politikerne er komplisert. Både fordi de britiske partiene aldri brydde seg om å skape entusiasme for EU i forkant av brexit-avstemmingen, og fordi avstemmingsresultatet gir et vanskelig forhandlingsutgangspunkt for den som vinner valget.

Theresa May håpet ifølge O'Neill først og fremst å konsolidere sin egen personlige posisjon og autoritet da hun skrev ut nyvalg i april.

– Den dypere årsaken er at hun har et veldig tynt flertall i Underhuset og mange representanter som ville bli værende i EU, men som har tidd stille om det. Valget kan gi oss færre underhusmedlemmer som personlig er mot å forlate EU. De er mange nå, sier hun.

To versjoner

Jeremy Corbyn har en langt hardere utfordring i å vinne tillit og troverdighet i eget parti, men også hos tradisjonelle velgere som enten vil avstå fra å stemme eller holde seg for nesen mens de avgir sin første tory-stemme.

– Han har et rart forhold til eget parti. I sine 30 år i Underhuset har Corbyn stemt mot sitt eget parti 500 ganger. Han har aldri vært statsråd og omtales som en mann som favoriserer egen bevegelse og egne prinsipper mer enn eget parti og regjering, sier O'Neill.

Hun mener det britiske valget er uforutsigbart og nå er blitt mer en kamp mellom meningsmålere, som har tatt feil før, enn en kamp om velgere som føler ubehag.

– Det er en veldig rar situasjon. Vi må bare se hvordan den nye sammensetningen blir i Parlamentet. Det vil fortelle mye om hvilken versjon av Labour, og også hvilken versjon av det konservative partiet, som har vunnet fram, sier Onora O'Neill.

 

Saken fortsetter under annonsen