Vi forsker stadig mer innen helse.
Chuttersnap
Helseforskningen fortsetter seiersmarsjen
Totalt ble det forsket for 3,7 milliarder kroner innen helse i Norge i 2016. Veksten fra året før var på 4,3 prosent. Det går frem av NIFU-rapporten Ressursbruk til forskning i helseforetakene i 2016 som ble lagt frem denne uken.
Tar man med alt av forskning og utvikling innen helse- og omsorg var de totale driftsutgiftene på 9,8 milliarder kroner i 2015, ifølge Forskningsbarometeret 2017.
Det gjør helse- og omsorg til det desidert største temaområdet av alt vi forsker på. Petroleumsvirksomheten kommer på andre plass med kun 5,7 milliarder i totale forskningsrelaterte driftsutgifter.
Til sammenligning var de totale investeringene i forskning og utviklingsarbeid (FoU) i Norge i 2015 på 60 milliarder kroner.
Helse Sør-Øst stod for to tredjedeler av helseforskningen, mens Helse Vest stod for kun en femtedel. Helse Midt-Norge og Helse Nord utgjorde henholdsvis 6 og 8 prosent av totalen.
Det er universitetssykehusene som er de største forskningsinstitusjonene. OUS stod for 69 prosent av forskningskostnadene i Helse Sør-Øst, eller 1,7 milliarder kroner, og var med det klart størst blant helseforetakene.
Bør helse dominere forskningen?
Hvorvidt helse- og omsorg skal være nesten dobbelt så stort som neste temaområde, er mindre omdiskutert i Norge enn man kanskje skulle tro.
- LES MER Helse sluker norsk forskning
BI-professor Torger Reve har uttalt seg kritisk til at andre temaområder, for eksempel innen teknologi og havnæringen, ikke løftes høyere i forhold til helse.
Men helseforskningen har etter hvert bygget seg opp en svært solid posisjon i norsk forskning. Den forrige lederen for Universitet i Oslo, Ole Petter Ottersen, var selv medisinsk forsker av bakgrunn og primus motor for utviklingen av UiOs nye storsatsing på bioteknologi. Dagens leder i forskningsrådet, Jon Arne Røttingen, har også sin bakgrunn fra helseforskningen.
Dessuten er helseforskningen en norsk suksess. Tidlig innsamling og bruk av norske helsedata har posisjonerte tidligere flere norske forskere internasjonalt og har vært en viktig medvirkende faktor i flere store gjennombrudd.
Selskapet Algeta som utviklet kreftmedisinen Xofigo og ble solgt til Bayer for 17,6 milliarder kroner, men selvsagt også Nobelprisen i medisin til professorene May-Britt og Edvard Moser ved NTNU.
Og da Reuters nylig kåret de mest innovative universitetne i Europa ble UiOs helseforskning trukket frem som fremragende.
De siste årene har også norsk helseindustri seilt i medvind. På ti år er verdiskapingen doblet i sektoren, ifølge Menon. Selv om 2016 ble et svakere år, delvis på grunn av valuasvingninger, er det fortsatt stor tro på næringens internasjonale potensial.
En av grunnene til det er at at forskere nå skal få enda bedre tilgang til helsedata. Forskningsrådet og Direktetoratet for e-helse gikk tidligere i år sammen for å etablere løsninger for enklere og sikrere tilgang på helsedata til forskning.
