Frykter konsekvensene av Sps elbil-forslag

Denne helgen avholder Senterpartiet sitt landsmøte. I forkant av møtet har det vakt en viss oppmerksomhet at leder for programkomiteen i Senterpartiet, oljegründer og Sp-nestleder Ola Borten Moe, har frontet et forslag om å kutte støtteordningene for kjøp av elbilen Tesla.

– Staten subsidierer luksusforbruket til de rikeste, sa Moe til Dagens Næringsliv og alle andre som ville høre.

Foto

PROGRAMSJEF: Ola Borten Moe har ledet Senterpartiets programkomité og har selv frontet forslaget om å fjerne støtteordningene for de største elbilene. (Foto: NTB-scanpix).

Helt konkret lyder forslaget som følger:

«Elbilparken har i løpet av de siste årene vokst, blant annet fordi eierne har fått en rekke fordeler som bompenge- og avgiftsfritak, samt fordeler som mulighet til å kjøre i kollektivfelt. Senterpartiet går inn for at dagens kjøpsfordeler erstattes med en ordning hvor alle som kjøper nullutslippsbil får et fast støttebeløp. Bruksfordeler for nullutslippsbiler bestemmes lokalt».

Men det er ikke full enighet i programkomiteen for forslaget.

Senterkvinnenes representant i programkomiteen, Beate Marie Dahl Eide, har tatt dissens. Hun foreslår i stedet følgende:

«Økningen i antall elbiler i Norge har bidratt til å skape et marked for neste generasjons kjøretøy, og dermed reduserte klimautslipp. Det er viktig at Norge fortsatt legger til rette for utviklingen av nullutslippsbiler. Senterpartiet vil ha en gradvis utfasing av bruksfordelene for nullutslippsbil fram mot 2030, men beholde kjøpsfordelene».

LES MER:

• Programkomité uenig i 41 saker: Sp på dissenstoppen
• Magne Lerø: Borten Moe som brexit-spåmann

Brev med bønn

I Norsk elbilforening håper de Eide får gjennomslag under Sps landsmøte i helgen. Får å gi henne drahjelp, har Elbilforeningen skrevet brev til alle fylkeslagene i Senterpartiet, der de bønnfalles om å tenke seg om.

Overskriften i brevet er klar nok:

Ikke skap usikkerhet om norsk elbilpolitikk, Sp!

«Den norske elbilpolitikken handler om å stanse forurensing og klimagassutslipp, ikke om å finansiere luksus, slik det har blitt argumentert for i forslaget i prinsipp- og handlingsprogram for Sp, heter det i brevet til Sp-representantene.

Elbilforeningen påpeker at selv om Tesla får mest oppmerksomhet, er det andre modeller som driver det norske markedet. Hittil i år er det BMW i3 som er bestselgeren, foran Nissan LEAF, Renault ZOE og Volkswagen e-Golf. Men disse modellene er i kompaktklassen, og det er et problem for mange forbrukere, mener Elbilforeningen.

«I hovedsak kjøper nordmenn kjøper store biler, fordi det er de som dekker behovet man har for bil enten på grunn av avstander, som barnefamilier eller i jobbsammenheng. Omtrent halvparten av det norske bilmarkedet består av større familiebiler. Foreløpig er det kun Tesla som leverer biler i dette segmentet. Mange fornuftige familiefolk investerer i en Tesla og sparer inn igjen pengene på lavere driftskostnader i løpet av noen år. Tesla er ikke bare for rikfolk i Norge», skriver foreningen i brevet.

Smitteeffekt inn i ny regjering

Foto

SKREMT: Norsk elbilforening frykter at Sps elbil-forslag skal skape ringvirkninger til andre partier. – Forslaget er distriksfiendtlig, mener generalsekretær Christina Bu. (Foto: NTB-scanpix).

Et skrekkscenario for elbilfolket vil være at Sp vedtar sitt «Tesla-forslag» på landsmøtet og tar det med seg inn i regjeringsforhandlinger med for eksempel Arbeiderpartiet etter stortingsvalget i høst.  

– Frykter dere en slik «smitteeffekt»?

– Selvsagt er vi redde for det. Dette er svært negativt, og det ville være skjebnesvangert om vi fikk en ny regjering som har enda lavere ambisjoner enn den vi har i dag, sier generalsekretær i Norsk elbilforening, Christina Bu.

Hun mener Sps nye forslag både er elbilfiendtlig og klimafiendtlig, men også dårlig distriktspolitikk.

– Forslaget er distriktsfiendtlig. Det vil kun støtte små elbiler og dermed gjøre det umulig for folk i distriktene å kjøpe elbilmodeller som egner seg for lange avstander i grisgrendte strøk. Det mangler i dag modeller i stor- og mellomstor-klassen, men disse kommer i løpet av et par år. Rekkevidde og plass til barn og utstyr er helt avgjørende for manges bilvalg. Vi er nødt til å stimulere til flere store elbiler med rekkevidde i markedet, mener Bu.

Forslaget er distriktsfiendtlig. Det vil kun støtte små elbiler og dermed gjøre det umulig for folk i distriktene å kjøpe elbilmodeller som egner seg for lange avstander i grisgrendte strøk

– I storbyene har vi nytt godt av elbilpolitikken i flere år. Distriktene med store kjøreavstander og mindre tilgang på lading, bør også få komme med. Med Sp’s forslag kan vi få «danske tilstander» med full kollaps i elbilmarkedet etter at kjøpsavgiften gikk opp til 40 prosent i løpet av de siste to årene.

LES MER:

• Reduserte støtteordning: Elbilsalet i Danmark stuper

Ikke rik – kjører Tesla

Foto

TESLA-EIER: Audun Froland.

Audun Flateland, som leder Agder elbilforening, har lagt ved en sin egen lille bilhistorie til Elbilforenings brev til Agderfylkenes Sp-representanter. Flateland har selv en Tesla, og forteller i en epost til Senterpartiets representanter om hvorfor på denne måten:

«Jeg har selv kjørt Leaf i 3 år og vært meget fornøyd. Vi har i tillegg hatt en dieselstasjonsvogn med hengerfeste som familiebil. Da Peugeot mente denne var ferdigkjørt i fjor høst, var vi sikre på at vi ville bytte den i elbil. Vi kunne ikke ta oss råd til Tesla Model X som er eneste elbil med trekk-kapasitet på hengerfeste, men p.g.a. dagens politikk klarte vi akkurat å finansiere minste modell Tesla Model S. Hadde det vært andre alternativer, hadde vi valgt en billigere elbil, men det finnes dessverre ikke enda.

Tesla er med å drive utviklingen av elbiler for andre merker, i tillegg til at deres eget mål er å lage masseproduserte og billigere elbiler som konkurrerer med prisnivået på standard fossilbiler.

MEN, vi er ikke der enda, men det er svært viktig at vi kommer dit fortest mulig! Sp's programkomites forslag vil kunne være med å forsinke dette, og i verste fall ødelegge for muligheten!»

Hårete mål

For å nå målene Stortinget har satt for utslippsreduksjoner i transportsektoren må den norske bilparken bli utslippsfri innen 2025. Det betyr blant annet at alle nye personbiler som selges her i landet da bør være en elbil, en hydrogenbil eller en annen type «nullutslippsbil», som er det nøytrale begrepet i bilbransjen.

Seniorforsker Lasse Fridstrøm ved Transportøkonomisk institutt (TØI) mener Stortinget har satt seg noen veldig hårete mål. Han har foretatt noen framskrivninger som viser at det vil bli svært vanskelig å nå utslippsmålene selv om den positive trenden for salg av null- og lavutslippsbiler i Norge fortsetter.

– Det vil ikke være nok. Ikke for å nå utslippsmålene dersom alle kuttene skal tas her hjemme, sier Fridstrøm til Dagens Perspektiv.

– Vil det si at målene er helt urealistiske?

– Umulig er det ikke, men uansett hva man gjør, vil det bli ekstremt krevende å nå målene. Husk at det ikke er så veldig lenge til verken 2025 eller 2030, sier han.

– Men utviklingen så langt har jo gått mye fortere enn mange hadde trodd, så hvis teknologien og rekkevidden på nullutslippsbilene fortsetter å bedre seg, så kanskje…

– Mellom 20 og 30 prosent av norske bileiere parkerer i gata. Disse vil neppe kjøpe elbil, forklarer han.

Uansett hva man gjør, vil det bli ekstremt krevende å nå målene

Infrastruktur – muligheten til å lade eller fylle drivstoff – er et svært sentralt punkt i politikken rundt nullutslippsbiler.

– Så lenge folk ikke har mulighet til å lade hjemme, så vil de nok ikke kjøpe ladbar bil. Det må i så fall komme flere ladestasjoner og ladestolper for elbil. Også i borettslag og lignende. Men dette vil bli dyrt, påpeker forskeren.

Noen kunne kanskje gå over til hydrogen, men hydrogenbiler er foreløpig svært dyre.

– Dessuten er det her nesten ingen infrastruktur. Man må i så fall få fyllestasjoner på nivå med ordinære bensinstasjoner over hele landet, påpeker Lasse Fridstrøm.

De såkalte hybridbilene har av fornybar-entusiastene hittil blitt sett på som et dårlig alternativ. Rekkevidden for elmotoren i disse bilene er minimal, og utslippsreduksjonen blir da likedan.

– Jeg hørte forleden om at hybridbiler med batterielektrisk rekkevidde på mer enn 10 mil er under utvikling. Skjer det, får jo mange et reelt alternativ, sier Fridstrøm.

Utslipp fra veitrafikk

Denne framskrivningen («trendbanen») viser utslippet fra veitrafikken dersom bilsalg og utslippsutviklingen fortsetter i samme fart som mellom 2010 og 2015. Utslippet fra veitrafikk inkl. biodrivstoff  er da 21 prosent lavere i 2030 enn i 2015. Personbilenes andel av utslippet går ned. Men utslippet fra godstrafikk øker svakt, selv om varebilene har synkende utslipp. (KILDE: Transportøkonomisk institutt/Lasse Fridstrøm.)

Fridstrøm er klar på at dersom støtteordningen for nullutslippsbiler fjernes eller fases gradvis ut allerede nå, kan vi bare glemme klimamålene.

– Uten elbilinsentivene ville gjennomsnittsutslippet fra nye biler i Norge i 2016 vært minst 30 prosent høyere. Vi ville hatt høyere gjennomsnitt enn i EU.

– Det er jo ikke bare sånn at elbiler eller andre nullutslippsbiler må kunne klare å konkurrere med fossilbilene. De må utkonkurrere dem. Dersom politikerne mener alvor med sine utslippsmål, kan de derfor ikke kutte støtteordningene, sier Lasse Fridstrøm.

Christina Bu i Elbilforeningen mener norske politikere bør lytte til Lasse Fridstrøm.

– TØIs forskning er en alvorlig advarsel til norske politikere. Vi må skjerpe innsatsen for elbil, ikke svekke den. Allerede nå ser vi at salget flater ut, mens salget av fossilbiler øker. Utskifting av bilparken kommer ikke av seg selv, som flere partier, og nå sist Borten Moe later til å tro, sier hun.