Forslag om 40 års maksstraff får hard medfart

For å komme dagens "kvantumsrabatt" til livs, foreslo Justisdepartementet før jul å heve straffenivået i saker hvor en gjerningsperson har begått flere lovbrudd til maksimalt 30 års fengsel.

For de aller mest alvorlige sakene, som folkemord, foreslås grensen hevet til 40 år. Høringsfristen går ut mandag.

Straff må benyttes på en måte som avspeiler rettssystemets verdier og bidrar til lav kriminalitet, påpeker 13 fagpersoner fra Universitet i Bergens juridiske fakultet i et høringssvar.

– Etter vårt syn representerer forslaget et steg bort fra dette prinsippet. Dette henger sammen med at lovgiver den senere tid stadig har løftet straffenivået, skriver de.

– Med strafferammer på 30 eller 40 år nærmer vi oss noe som for mange vil være livstidsstraff. Det har vi tidligere gått bort fra.

"Ikke reelt behov"

Heller ikke Oslo statsadvokatembeter, som håndterer en betydelig andel av alle landets straffesaker, støtter forslaget om kutt i "kvantumsrabatten".

Embetet peker på at det i løpet av de siste to tiårene bare er to-tre saker hvor man kunne diskutert om en strafferamme på 21 års fengsel, ved sammenstøt av forbrytelser, har vært for lav.

– Oslo statsadvokatembeter oppfatter derfor ikke at det foreligger et reelt behov for å utvide strafferammen for sammenstøt av lovbrudd, er konklusjonen.

Også Dommerforeningens fagutvalg for strafferett og straffeprosess er kritisk.

Utvalget mener økt straffenivå bør "begrenses til tilfeller der det skal utmåles straff for flere overtredelser av straffebestemmelser med 21 års fengsel, eller i det minste der én av overtredelsene har 21 års strafferamme."

Dommerforeningen ser ikke "tilstrekkelig behov" for å innføre 40 års fengselsstraff for de alvorligste sakene.

Sables ned

Ekspertgruppen i Bergen mener det er store mangler ved departementets analyse, både når det gjelder preventive hensyn og hensynet til ofrene, "sosial ro" og proporsjonalitet.

– Det klare budskapet fra rettssystemet som taket på 21 års fengsel har representert, vil nå i stor grad gå tapt, skriver de.

Ekspertene mener det heller ikke foreligger noe klart uttrykk fra befolkningen om at dagens straffenivå er uheldig lavt. Hensynet til proporsjonalitet er allerede ivaretatt, og det er "høyst misvisende" å snakke om en "kvantumsrabatt", mener gruppen.

Den peker også på at regjeringen tilsynelatende ikke har gjort noen analyse av kostnader ved forslaget.

Bedre samsvar

I Sundvolden-erklæringen heter det at regjeringen vil "heve straffenivået der gjerningspersonen har begått flere straffbare forhold".

Behovet for å komme "kvantumsrabatten" til livs var en sentral begrunnelse da daværende justisminister Anders Anundsen (Frp) la det fram.

– Straffene i slike saker må stå bedre i forhold til det antallet lovbrudd den domfelte har begått, sa han.

Stine Sofies Stiftelse forstår behovet bak forslaget om å skjerpe straffen i de mest alvorlige sakene.

– Dette kommer som en naturlig reaksjon på straffeutmålingen i saker med flere drap og flere seksuelle overgrep sammenlignet med straffereaksjonen på enkeltstående tilfeller, skriver organisasjonen i sitt høringssvar.