Formell oppskrift på politikk

• BAKGRUNN: I maktens randsone

Regjeringen tar gjerne opp saker på eget initiativ eller den løfter fram et forslag noen andre har kommet med. Er saken komplisert, skjer det ofte at blir det oppnevnt et spesielt utvalg som får i oppdrag å utrede en sak eller et sakskompleks – da ender man gjerne opp med en av de svært mange NOU-ene vi blir belemret eller velsignet med her til lands – Norsk offentlig utredning.

Om regjeringen har gått veien om en NOU eller fremmer et forslag fra eget hode, så skal den aktuelle saken uansett først behandles i det fagdepartementet den hører inn under.

Departementet utarbeider så gjerne en proposisjon, som er et forslag til stortingsvedtak. Departementet kan også lage en egen melding til Stortinget. En slik stortingsmelding forklarer for eksempel status innen et område eller en sektor og kanskje sier den også noe om hva slags politikk regjeringen kan tenke seg å føre på det aktuelle feltet i nær framtid.

Når departementet er ferdig med sin jobb, behandler regjeringen saken i fellesskap, og fremmer formelt proposisjonen eller meldingen til Stortinget, med regjeringens forslag til vedtak.

Stortingets tur: Det er ikke bare regjeringen som kan komme med forslag i vår nasjonalforsamling. Den enkelte Stortingsrepresentant kan også fremme saker for Stortinget. Da snakker man om et representantforslag, eller et såkalt «Dok 8—forslag» (dokument nr. 8). Dette kan være forslag om nær sagt «hva som helst», som et eller flere medlemmer av Stortinget kan fremme på egen kjøl.

Uansett avsender – Stortinget mottar sakene og sender dem til en av Stortingets 13 fagkomiteer. Det kan være Kommunalkomiteen, Finanskomiteen, Justiskomiteen eller noen av de andre – alt avhengig av hva saken dreier seg om.

Komiteen som behandler gjeldende sak avgir til slutt en innstilling til et samlet storting, med eventuelle endringer og merknader. Styrkeforholdet i komiteene avspeiler gjerne styrkeforholdet i hele stortingssalen. Det skal mye til å få endret en sak etter at fagkomiteen har avgitt innstilling.

Stortinget får omsider innstillingen til behandling i plenum, og dersom det ikke dreier seg om et lovforslag blir saken debattert, opplest og vedtatt.

Er det snakk om en lovsak, er det fortsatt et stykke igjen til mål. Lovforslag behandles nemlig to ganger av Stortinget. Etter første vedtak, sendes saken tilbake til Stortinget for annen gangs behandling. Her skal man være sikker på at man har flertall og at alle blir hørt. Dersom man ikke blir enige etter andre gangs behandling, kan man prøve en tredje gang.

Men til slutt – når Stortinget har sagt sitt om en sak i plenum, og et endelig vedtak er fattet – sendes saken til «effektuering» hos Kongen i statsråd, som det heter. Det vil si at regjeringen får ansvar for å gjennomføre vedtaket.