En FN-rapport har identifisert hundrevis av menneskerettighetsbrudd i Den sentralafrikanske republikk som er å regnes som krigsforbrytelser.

Foto

NTB-scanpix. 

Flyktninghjelpen roper varsku om glemte flyktningkriser

Publisert: 1. juni 2017 kl 10.32
Oppdatert: 1. juni 2017 kl 10.32

Den sentralafrikanske republikk og DR Kongo kommer høyest på Flyktninghjelpens liste over glemte kriser hvor mennesker er på flukt.

Se fullstendig liste nederst i saken

– Dette er fluktkriser vi ikke bare har glemt, men som det internasjonale samfunnet aldri har vist tilstrekkelig vilje til å løse. Mange av de fordrevne har flyktet fra sine hjem gjentatte ganger og for hver gang blir de stadig mer sårbare, sier generalsekretær i Flyktninghjelpen, Jan Egeland.

Mangel på økonomisk støtte til å møte de mest grunnleggende behovene for nødhjelp, lite medieoppmerksomhet og manglende politisk vilje til å løse krisene kjennetegner landene som topper Flyktninghjelpens liste over neglisjerte fluktkriser.

Pengene har uteblitt

I fjor bidro givere med bare 38 prosent av pengene som FN og humanitære partnere ba om for å møte de aller mest prekære behovene for nødhjelp i Den sentralafrikanske republikk.

Saken fortsetter under annonsen

På tross av løfter om støtte på en giverlandskonferanse i Brussel i november i fjor har pengene uteblitt. Landet innehar også bunnplasseringen på FNs utviklingsindeks.

– Én av fem sentralafrikanere er fordrevet fra hjemmet sitt, men fluktkrisen i Den sentralafrikanske republikk når sjelden mediene, pengene til nødhjelp uteblir og det siste halvåret har volden igjen økt i landet, sier generalsekretær i Flyktninghjelpen Jan Egeland.

Økonomisk støtte til mennesker i nød må være basert på behov og ikke våre egeninteresser

Etter Den sentralafrikanske republikk og DR Kongo, følger Sudan, Sør-Sudan, Nigeria, Jemen, Palestina, Ukraina, Myanmar og Somalia på Flyktninghjelpens liste.

Ekstrem fattigdom

Alle de fem øverste fluktkrisene utspiller seg i Afrika, i områder som allerede er preget av ekstrem fattigdom og underutvikling.

Saken fortsetter under annonsen

LES OGSÅ: – Utviklingspolitikk er mer enn bistand

De som må flykte fra hjemmene sine har som regel ikke ressurser til å reise lenger enn til nærmeste naboland og et stort antall er på flukt i eget land.

– At disse menneskene ikke når frem til våre egne dørterskler, gir ingen rett til å lukke øynene for de lidelsene som utspiller seg og fratar oss ikke ansvaret for å hjelpe, sier Egeland og legger til:

– Økonomisk støtte til mennesker i nød må være basert på behov og ikke våre egeninteresser. I tillegg må vi jobbe for langsiktige politiske løsninger som kan løfte land ut av en negativ spiral med vold, krig og fattigdom.

De ti mest neglisjerte fluktkrisene:

 

  1. Den sentralafrikanske republikk
  2. DR Kongo
  3. Sudan
  4. Sør-Sudan
  5. Nigeria
  6. Jemen
  7. Palestina
  8. Ukraina
  9. Myanmar
  10. Somalia

 

Saken fortsetter under annonsen
Fakta om listen
søn 20.02.2022 23:47

Hvert år presenterer Flyktninghjelpen en oversikt over verdens mest neglisjerte fluktkriser.

Lista er basert på følgende kriterier:

  • Mangel på politisk vilje: Dette inkluderer både mangel på politisk vilje blant de væpnede aktørene på bakken til å beskytte sivile og gå inn i fredsforhandlinger, men også internasjonale aktørers manglende vilje eller mulighet til å søke politiske løsninger.
  • Mangel på medieoppmerksomhet: Under utarbeidelsen av lista har medieoppmerksomheten rundt en konflikt blitt målt ved hjelp av medieovervåkningsfirmaet Meltwater. Potensiell medierekkevidde for engelskspråklige artikler om fluktkrisene i 2016, er deretter delt på antallet fordrevne, for å se medieoppmerksomheten i sammenheng med krisens omfang.
  • Mangel på økonomisk støtte: Hvert år setter FN og humanitære partnere sammen en appell om finansiering for å dekke de mest prekære behovene. Men hvor stor andel av appellen som blir finansiert varierer fra krise til krise. Prosentandelen av appellene som ble finansiert i 2016 har her blitt brukt som en indikator for mangel på økonomisk støtte.

Alle land som har mer enn 100.000 fordrevne har blitt analysert.