Flere melder fra til Barnevernet

Samtidig henla Barnevernet færre av  meldingene så flere meldinger ble undersøkt. Assisterende direktør i Barnevernsavdelingen til Barne- ungdoms og familiedirektoratet (Bufdir) er glad for at antallet innmeldte saker har økt:

– Det finnes eksempler på saker der Barnevernet har kommet for sent inn, og hvor historiene viser at mye kunne vært gjort dersom de hadde kommet inn på et tidligere tidspunkt. Vi er glade for å se at det er mange som melder sin bekymring til Barnevernet. Det øker barnevernets mulighet til å komme tidlig inn med hjelp og støtte til barn og familier. sier Kjetil Andreas Østling.

Terskelen skal være lav for å kontakte barnevernet, og for Barnevernet å gå inn og undersøke dersom de er bekymret for et barn

Til tross for at barnevernstjenesten opplevde en stor økning i antall meldinger, har også antallet meldinger som ble henlagt sunket med to prosent siden 2015, fra 20 til 18 prosent henlagte saker. Flere av bekymringene for barn som meldes inn behandles også innen fristen på tre måneder nå enn tidligere. Hele 15 prosent av det totale antallet bekymringsmeldinger som kommer inn til barnevernstjenesten kommer fra politiet. Men selv om de fleste meldingene kommer fra politiet, er det også de som oftest blir henlagt – dette gjelder 34 prosent av sakene. Andelen meldinger fra politiet som henlegges har likevel sunket år for år siden 2013, da andelen henlagte meldinger fra politiet var på 41 prosent:

– Terskelen skal være lav for å kontakte barnevernet, og for Barnevernet å gå inn og undersøke dersom de er bekymret for et barn. Dette er med på å ivareta barns rettigheter, og er absolutt en positiv utvikling. Men fremdeles er det også mange saker som henlegges. Sånn skal det være, sier Østling.

Å få bukt med vold og overgrep i nære relasjoner har stått høyt på Regjeringens agenda de siste årene. I 2014 ble et femårig forskningsprogram om temaet etablert, og i mars i år la Regjeringen fram en proposisjon til Stortinget om samtykke til ratifikasjon av Europarådets konvensjon om forebygging og bekjempelse av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner: 

– Vold mot kvinner og vold i nære relasjoner er grov kriminalitet som regjeringen tar svært alvorlig. Jeg er glad for at Stortinget  i dag inviteres til å samtykke til ratifikasjon av Istanbulkonvensjonen, sa justis- og beredskapsminister Per Willy Amundsen (FrP) i forbindelse med proposisjonen.

Konvensjonen pålegger partene å kriminalisere visse handlinger. Etter forslag fra regjeringen, vedtok Stortinget derfor nye straffebud om alvorlig personforfølgelse («stalking») og forberedelse til tvangsekteskap, som trådte i kraft 1. juli 2016. Norsk rett oppfyller nå kravene i konvensjonen. Østling ser økningen i antall meldinger i sammenheng med regjeringens fokus på vold og overgrep i nære relasjoner, men sier også at bevisstheten både rundt barns rettigheter og barnevernstjenestens rolle har økt: 

– I tillegg ser vi at barnevernet når mer ut. Folk har mer kjennskap til Barnevernet, og måten de jobber på. Bildet som av og til dannes av at Barnevernet ofte konkluderer med å ta omsorgen for barn blir dermed mer nyansert, sier Østling.