Flere bruker offentlige omsorgstjenester

I årene 2009 til 2016 har andelen personer som har benyttet et eller flere tilbud i den kommunale omsorgstjenesten økt. Dette kommer fram av rapporten «Fleire brukerar, aukande bistandsbebov» som Statistisk Sentralbyrå lanserte mandag.

Mens det i 2009 var 329.306 personer som mottok tjenester, var tilsvarende tall for fjoråret 355 635 personer, noe som er en økning på åtte prosent siden 2009.

Kjellaug Enoksen ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin på Universitetet i Bergen mener økningen kan skrives tilbake til Samhandlingsreformen, som trådte i kraft i 2012. Reformen gav kommunene ansvaret for innbyggernes helsetjenester, uavhengig av om tjenestene skulle leveres av kommunal omsorgstjeneste, eller av statlige sykehus:

– Dette er noe som har med samhandlingsreformen å gjøre. Vi ser en liten økning i faste plasser på sykehjem, mens antallet korttidsplasser øker. Samtidig spisses tilbudet i spesialhelsetjenesten. Nå er det opp til hver enkelt kommune å sørge for hvordan tilbudet skal være, og hvordan problemstillingene knyttet til dette skal følges opp, sier Enoksen.

Vi ser en liten økning i faste plasser på sykehjem, mens antallet korttidsplasser øker

Tjenestetilbudet innen den kommunale omsorgstjenesten er bredt, og strekker seg fra bruk av trygghetsalarm, til langtidsopphold på sykehjem. Rapporten viser at det, siden 2009 har blitt stadig flere brukere under pensjonsalderen på 67 år. Størst er økningen i alderen 18 til 49 år. Det var 57 165 personer i denne aldersgruppen som mottok en eller flere kommunale omsorgstjenester i løpet av 2009, mens tilsvarende tall i 2016 var 74 457 personer. Det gir en økning på 30 prosent. Av alle som fikk en eller flere kommunale omsorgstjenester i løpet av 2016 var 40 prosent under pensjonsalder. Enoksen mener omdisponeringen av sykehjemsplasser som før var forbeholdt eldre over en viss alder er grunnen:

– Antallet sykehjemsplasser har tidligere vært dimensjonert ut fra antallet eldre over en viss alder. Disse plasser blir omdisponert til andre formål eksempelvis mottaksplasser for pasienter i spesialisthelsetjenesten som blir meldt utskrivningsklare, lindrende behandling og øyeblikkelig-hjelp innen somatikk, psykiatri og rus for personer over 18 år, sier Enoksen.

Mindre hjelp til praktiske tjenester

Andelen hjemmeboende som får innvilget vedtak om praktisk bistand til daglige gjøremål har blitt redusert med 14 prosent, fra 124 407 vedtak i 2009 til 107 335 vedtak i 2016. Enoksen mener dette går negativt utover eldre med få pårørende:

– Jeg har flere eksempler på hvilke konsekvenser dette kan få. En eldre kvinne hadde et korttidsopphold på et sykehjem. Hun hadde ingen pårørende, og liten mulighet til komme seg omkring. Etter oppholdet fikk hun tre oppfølgingstimer hos spesialhelsetjenesten innen to uker. Det forventes at man skal ordne seg selv, sier Enoksen.

Likevel ser vi flere vedtak om helsetjenester i hjemmet.  Mens det i 2009 ble fattet 189 694 vedtak om helsetjenester i hjemmet, var tallet oppe i 223 780 vedtak i 2016. Dette utgjør en økning på nesten 18 prosent.