28 mars 2017: Theresa May signerer Artikkel 50 i Downing Street.
NTB Scanpix
Europa har allerede begynt å krangle om regningen
Storbritannia bidro med 18 milliarder euro til EUs budsjett i 2015. Med dagens kurs tilsvarer det nesten 170 milliarder kroner. Summen utgjorde hele 13 prosent av det totale budsjettet, og Tyskland var det eneste landet som bidro mer.
Når britene nå melder seg ut av EU, kan disse pengene forsvinne.
En del utgifter forsvinner også, men britene gir mye mer enn de bruker. Ifølge tankesmia Jacques Delors Institute kan EU miste så mye som 10 milliarder euro i året i netto.
Ingen enkle svar
I Brussel diskuterer diplomater og eksperter ivrig hva EU bør gjøre for å unngå et budsjettsjokk når Storbritannia går ut.
Det finnes ingen enkle svar.
EUs kanskje beste håp er å få britene til å fortsette å bidra. Det kan skje ved at de betaler for å delta i enkelte EU-programmer, eller ved at de gir økonomisk hjelp i bytte mot markedstilgang, à la de norske EØS-midlene. Men slike bidrag vil trolig ikke komme i nærheten av å tilsvare det Storbritannia betaler inn i dag.
Grunnleggende sett står EU overfor to alternativer, advarer Jacques Delors Institute i sin rapport. Enten at andre land punger ut mer. Eller at EU kutter i utgiftene.
Motstand mot økte bidrag
Svenskene har allerede gjort det klart at de ikke akter å øke sine bidrag for å veie opp.
– Når britene går ut, skal ikke de som allerede betaler mest, stå igjen med regningen, sier Sveriges statsminister Stefan Löfven.
Han tar til orde for et slanket EU-budsjett der pengene brukes mye mer effektivt.
Tankesmia European Policy Centre (EPC) spår at Tyskland og andre nordvestlige medlemsland i EU vil ha samme holdning. De gir allerede mest per hode. Derfor vil et krav om økte bidrag oppleves som dypt urettferdig.
Etterlyser kreativitet
EU kan også forsøke å veie opp ved å skaffe seg egne inntekter. Det kan for eksempel skje gjennom nye miljøavgifter eller en ny avgift på finanstransaksjoner.
Men også her vil EU slite med å få på plass enighet.
– Det trengs stor kreativitet hos beslutningstakere og tjenestemenn i EU for å finne nye inntektskilder, sier analytiker Robin Huguenot-Noël i EPC.
Han tror strammere prioriteringer er i vente. Mantraet i Brussel er at unionen skal være "stor på de store sakene og liten på de små". EU kan ikke fortsette å bruke penger på prosjekter som ikke har en tydelig merverdi.
Ifølge Huguenot-Noël er risikoen for blodige kutt størst i utjevningspolitikken, det vil si tiltakene for å løfte de fattigste landene og regionene i Europa.
Må omprioritere
EU-forsker Lise Rye ved NTNU mener det er rimelig å anta at EUs medlemsland vil omprioritere framover.
– Ett av problemene er at mange av resultatene EU leverer, enten tas for gitt eller er usynlige og lite egnet til å skape entusiasme. Det er regler for statsstøtte, offentlige anskaffelser, konkurranse. Det er ikke slikt velgere brenner for, sier Rye til NTB.
EU må i større grad klare å vise hva EU faktisk leverer, mener hun.
– Det kan tilsi et fokus på større politikkområder, på bekostning av detaljregulering og det som mange oppfatter som tull og tøys.
* 13. mars ga Parlamentet statsminister Theresa May klarsignal til formelt å starte prosessen med å melde Storbritannia ut av EU. 16. mars ga dronning Elizabeth offisielt sin godkjennelse til brexit.
* 29. mars vil May utløse EU-traktatens artikkel 50. Artikkelen setter en frist på to år for forhandlingene mellom EU og et land som ønsker å melde seg ut. Dersom det ikke oppnås enighet, gjelder utmeldelsen automatisk. EU-toppmøtet og medlemslandet kan imidlertid bli enige om å utvide denne perioden.
* EU-kommisjonens sjefforhandler Michel Barnier har gjort det klart at en utmeldingsavtale må være sluttført i løpet av oktober 2018 for å få den gjennom EU-parlamentet innen mars 2019.
