Tom Barrett / CC
EU krangler om CO2-regningen
Mens forhandlingene om kvotesystemet som ble innledet torsdag, ikke ledet frem til en ny avtale, går EU-landene igjen på med krum hals i dag.
– Vi har vært ute på restaurant og nå som vi skal betale, er det litt uenighet om hvor mye hver har spist, sier den danske Energi- forsynings- og klimaministeren Lars Christian Lilleholt til magasinet Altinget.
EU har en målsetning om å redusere unionens CO2-utslipp fra ikke-kvotepliktig sektor med 30 prosent i 2030 fra nivået i 2005. Det er særlig transport og landbruk som står for de store ikke-kvotebelagte utslippene.
Men fordelingen av kuttene er ikke jevn mellom landene. Danmark, med sin enorme landbrukssektor, har for eksempel fått beskjed om å kutte 39 prosent innen 2030. Dette er blant de høyeste kuttkravene.
Lilleholt sier i et intervju til Altinget at for Danmarks del er det viktig å finne løsninger på to utfordringer: Hvordan land med store skoger, som lagrer CO2, skal føre sitt klimaregnskap når det foretar hogst, og hva man skal gjøre med øst-europeiske land som er redde for å ikke oppnå målet og derfor ønsker seg en sikkerhetsreserve.
Danmarks regjering har måtte tåle kritikk for å forsøke å skape smutthull i avtaleverket.
Nederland i ledertrøyen
Nederlands rykende ferske regjering la frem sine nye klimamål denne uken. Det tok
Lars Ursin i Norsk Klimastiftelse omtaler planene som «med et visst ambisjonsnivå». Nederland vil nå kutte CO2-utslippene med 49 prosent fra 1990-nivået, som er betydelig strengere enn EUs krav.
Dette skal de gjøre ved å stenge tre nyåpnede kullkraftverk, stanse salg av nye fossilbiler og bruke karbonfangst og lagring til å fange 20 millioner tonn CO2 fra industrien årlig. Til sammenligning er de totale norske utslippene på om lag 53,4 millioner tonn CO2-ekvivalenter per år. Industri og bergverk står for 25 prosent av disse.
Greenpeace mener at Nederlands kuttplaner trolig ikke vil monne til å oppnå 1,5-gradersmålet.
