Et godt nærmiljø er det viktigste for eldre

Hva skaper mer aldersvennlige lokalsamfunn?

Blant dagens funksjonsfriske eldre ønsker mange seg nærmiljø med et variert servicetilbud av offentlige og private tjenester, handel og service, sosiale møteplasser, kulturtilbud og arrangementer, turtraséer og grøntområder.

• LES OGSÅ: Syke eldre skal få bedre, tettere og mer koordinerte tjenester

De peker også blant annet på dårlig trafikksikkerhet, manglende belysning og manglende benker og offentlige toalett som hindre for aldersvennlige nærmiljø. Det skriver forskere fra Høgskolen i Oslo og Akershus i en ny rapport.

Rapporten er basert på et prøveprosjektet gjennomført på oppdrag fra Helsedirektoratet av forskere ved forskningsinstituttene NIBR og AFI ved HiOA. Prosjektet er en del av den økte politiske satsingen på å skape et mer aldersvennlig Norge.

Sosiale arenaer

Forskerne har i prøveprosjektet undersøkt tre ulike lokalmiljø i Oslo, Sarpsborg og Eidskog kommune. Prosjektet har benyttet et digitalt "Seniortråkk" med deltakerne i nærmiljøene, samt gjennomført surveyer, samtaler og seniorverksteder der funn har blitt diskutert med deltakerne underveis.

• LES OGSÅ: Treningsløsning for eldre ble årets sosiale entreprenør

– Selv om de tre stedene som undersøkes i prøveprosjektet er relativt ulike typer lokalsamfunn, er stedsbruk og oppfatninger om hva som er verdifullt for eldre ganske like, sier forsker Guri Mette Vestby i By- og regionforskningsinstituttet NIBR, som har ledet prøveprosjektet i samarbeid med forskere fra Arbeidsforskningsinstituttet AFI.

Hun peker på at nærmiljøets sosiale arenaer blir viktigere når man blir pensjonist. Nærmiljøets kvaliteter og muligheter får større betydning for pensjonister som en naturlig konsekvens av at de tilbringer mer tid der enn folk som er i jobb.

Nærhet til alt

Nærmiljø som har en mangfoldig sammensetning av ulike funksjoner betyr at eldre i området får dekket mange av sine ulike behov der og har en «nærhet til alt», det være seg offentlige og private tjenester, handel og service, sosiale møteplasser, kulturtilbud og arrangementer, turtraséer og grøntområder.

• LES OGSÅ: Forsker frykter kommunene er uforberedte på eldrebølgen

Dette er aldersvennlig på den måten at de relativt funksjonsfriske seniorene får muligheten til et hverdagsliv der de i stor grad kan fungere selvstendig og klare seg selv, noe de selv vektlegger og synes er svært viktig.

De ulike gruppene er også enige om hva de mener fører til at stedet brukes mindre aktivt av eldre.

Faktorer som drar ned:

• Dårlig trafikksikkerhet
• Fysiske hindringer
• Få hvileplasser med benker
• Dårlig belysning som skaper utrygghet
• Manglende offentlige toalett i turtraséer og parkområder

Flerkulturelt seniorsenter

– Mange er også svært opptatt av at sosial deltakelse i nærmiljøet svekkes for de som har litt dårligere helse eller som følge av at informasjon ikke når frem når tradisjonelle informasjonskanaler erstattes av nettbaserte, forteller Vestby.

I prøveprosjektet har funksjonsfriske seniorer vært den definerte målgruppen. Men en utfordring i medvirkning for å utforme aldersvennlige lokalsamfunn vil være å nå mangfoldet i den eldre befolkningen. Metodene og målgruppene skal nå utvikles videre.

• LES OGSÅ: Ap vil la studenter bo på sykehjem

AFI-forsker Ingar Brattbakk forteller at de i andre prosjekter har studert et flerkulturelt seniorsenter på Grønland i Bydel Gamle Oslo, og også funnet at mange minoritetsnorske eldre er aktive i ulike religiøse menigheter og etnisk baserte lag og foreninger.

– Vi håper å studere denne seniorgruppa nærmere i tiden fremover, forteller han.