ESB trapper ned «pengetrykkingen»
Støttekjøpene vil bli redusert fra 60 til 30 milliarder euro i måneden, opplyser sentralbanken.
Endringen skjer ved årsskiftet, men banken vil fortsette støttekjøpene i alle fall fram til september 2018. Denne typen økonomisk stimuli blir uformelt ofte kalt «pengetrykking».
Selv om økonomien i eurosonen har bedret seg de siste årene, ligger inflasjonen fortsatt lavere enn sentralbankens mål.
– Derfor er det fortsatt nødvendig med en betydelig grad av pengepolitisk stimuli, sa sentralbanksjef Mario Draghi på en pressekonferanse torsdag.
Økonomisk bedring
ESBs styringsrente blir som ventet liggende uendret på 0 prosent. Beslutningen om å trappe ned støttekjøpene var også i tråd med analytikernes forventninger.
ESB begynte å kjøpe massive mengder obligasjoner i 2015, for å unngå fallende priser i kjølvannet av eurokrisen noen år tidligere. Økonomien i eurosonen har bedret seg etter innføringen av tiltaket, noe som har gjort det mulig å begrense «pengetrykkingen».
Den første nedtrappingen skjedde i april i fjor, da obligasjonskjøpene ble redusert fra 80 til 60 milliarder euro i måneden.
Boblefrykt
Skulle økonomien svekke seg igjen, kan tiltakene igjen bli trappet opp. Formålet både med de rekordlave rentene og obligasjonskjøpene er å gjøre lån billigere og lettere tilgjengelig for bedrifter og forbrukere.
Kritikere er bekymret for at stor tilgang på billige lån kan føre til nye økonomiske bobler, blant annet i boligmarkedene i store europeiske byer. Hvis boblene sprekker, kan det føre til nye økonomiske kriser.
De ekstremt lave rentene i eurosonen er en medvirkende årsak til at renta også i Norge er svært lav. Særlig i Oslo var boligprisveksten svært kraftig fram til i vår, da prisene begynte å falle.
Mange norske økonomer forventer imidlertid at prisfallet vil bli kortvarig, og at utviklingen vil snu en gang i 2018.